Dutton og Arons hengebrostudie er skolebokeksempelet på tofaktorteorien. Figuren tegner mekanismen: aktiveringen er den samme, men tolkningen avgjør hvilken følelse som oppstår.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
I studien hadde menn gått over en skummel hengebro. Den kroppslige aktiveringen som fulgte — høy puls og skjelving — kom fra frykten. Etterpå møtte de en kvinne. Funnet var at mennene som hadde gått over den skumle broen, oftere tolket sin egen aktivering som tiltrekning til kvinnen de møtte. Aktiveringen var den samme; det var tolkningen som avgjorde følelsen.
Studien brukes som støtte for Schachter-Singers tofaktorteori, der følelse forstås som kroppslig aktivering pluss en kognitiv tolkning av hva aktiveringen betyr i situasjonen. Figuren tegner selve mekanismen og ikke tall, fordi kilden verken oppgir årstall, utvalgsstørrelse eller effektstørrelse — bare retningen i funnet. Det er verdt å merke seg som en metodisk presisering: studien viser en sammenheng i én bestemt setting, og skal brukes som illustrasjon av mekanismen, ikke som et mål på hvor sterk effekten er.
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: Forklar hengebrostudien og hva den viser om hvordan følelser oppstår. Svar: I Dutton og Arons studie hadde menn gått over en skummel hengebro, og frykten ga kroppslig aktivering i form av høy puls og skjelving. Da de etterpå møtte en kvinne, tolket de som hadde gått over den skumle broen, oftere aktiveringen sin som tiltrekning til henne. Poenget er at den kroppslige aktiveringen var den samme, men tolkningen av hva aktiveringen betydde i situasjonen, avgjorde hvilken følelse mennene opplevde. Studien støtter dermed Schachter-Singers tofaktorteori: følelse er aktivering pluss kognitiv tolkning. Man bør samtidig være forsiktig med å overtolke enkeltstudier — funnet viser mekanismen, ikke hvor stor effekten er generelt.
kilder/folelser.md — «Teorier om følelser», avsnittet om hengebro-studien (Dutton og Aron)