Kognitiv dissonans: fire utveier ut av ubehaget

Hva viser visualet?

Kognitiv dissonans er Festingers begrep for ubehaget som oppstår når tanker, verdier og handlinger ikke stemmer overens. Kilden daterer teorien til 1957. En person som ser på seg selv som miljøbevisst, men flyr ofte, står i en slik konflikt mellom selvbilde og handling. Ubehaget krever en løsning, og figuren viser at det finnes fire. Én av dem er å endre handlingen. De tre andre er å endre tanken: å bortforklare («mitt bidrag betyr likevel ingenting»), å bagatellisere («ett plagg fra eller til spiller ingen rolle») eller å unngå informasjonen som kan øke dissonansen, for eksempel ved å la være å lese om flyreisers konsekvenser før man bestiller.

Poenget kilden understreker er at vi oftest velger å endre tanken framfor atferden. Ubehaget forsvinner og selvbildet er reddet, men det vi gjør, er det samme som før. Det er derfor lite bærekraftig atferd forsvares så seigt. En vanlig elevfeil er å blande dissonans med anger. Anger er en følelse etter en handling; dissonans er det mentale arbeidet med å rettferdiggjøre handlingen, bagatellisere konsekvensene eller justere holdningen. Det er dette arbeidet en analyse skal peke på.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Sammenstøtet. To ting som ikke passer sammen, gir et ubehag som krever svar.
2. 2. Fire utganger. Bare den første koster noe — de tre andre er raske og gratis.
3. 3. Det mentale arbeidet. Poenget er bortforklaringen, ikke følelsen av å ha gjort noe dumt.

Nøkkelbegreper

• kognitiv dissonans
• Festinger
• rasjonalisering
• bagatellisering
• informasjonsunngåelse
• selvbilde

På prøve og muntlig

Oppgave: Bruk teorien om kognitiv dissonans på et konkret eksempel, og forklar hvorfor dissonansreduksjon sjelden gir endret atferd. Svar: En person som kjøper fast fashion, kan oppleve dissonans mellom ønsket om å være trendy og kunnskapen om at industrien forurenser. Ubehaget kan reduseres på fire måter: ved å endre handlingen, ved å bortforklare («jeg bruker klærne mange ganger»), ved å bagatellisere («ett plagg fra eller til spiller ingen rolle») eller ved å unngå informasjon om konsekvensene. Tre av de fire endrer bare tanken. De er raskere og billigere enn å legge om atferden, og de beskytter selvbildet, men handlingen står. Dissonans må ikke forveksles med anger: det sentrale er det mentale arbeidet med å rettferdiggjøre, ikke følelsen i seg selv.

Kildegrunnlag

kilder/baerekraftige-valg.md — «Kognitiv dissonans», elevfeilboksen og sensorboksen; cheat sheet «Modeller og perspektiver»