Mestringstro: fire kilder og to utfall

Hva viser visualet?

Mestringstro er Banduras begrep for troen på at man selv kan klare å gjøre noe og påvirke en situasjon. Helsepsykologien peker på fire kilder til den. Egne mestringserfaringer er den viktigste: å ha lykkes før styrker troen på å lykkes igjen. Å se andre få det til, oppmuntring fra andre og egen kroppslig tilstand — for eksempel at angst svekker troen — er de tre øvrige. Kildene virker sammen, men rangeringen er ikke tilfeldig: egen erfaring veier tyngst.

Utfallet er avgjørende for miljøatferd. En elev som tror at små handlinger nytter, er mer tilbøyelig til å sortere avfall, redusere forbruk eller påvirke andre. Lav mestringstro faller derimot sammen med maktesløsheten: «det jeg gjør, betyr ingenting», og fører til oppgivelse. Kilden trekker konsekvensen i drøftingen mellom skyld og mestring: skam og frykt kan skape oppmerksomhet, men kan også føre til fornektelse eller passivitet, mens håp, mestring og konkrete løsninger virker mer motiverende. Mestringstro er dermed noe som kan bygges, ikke bare en egenskap folk har eller mangler.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Å ha fått det til før. Egen erfaring bygger troen sterkere enn noe annet.
2. 2. To veier ut. Samme kunnskap gir handling eller oppgivelse, alt etter troen.
3. 3. Skam virker dårlig. Det som gir håp og kontroll, flytter mer enn det som gir skyld.

Nøkkelbegreper

• mestringstro
• self-efficacy
• Bandura
• mestringserfaring
• maktesløshet
• håp

På prøve og muntlig

Oppgave: Forklar hva mestringstro er, hvordan den bygges, og hvorfor den er viktig for bærekraftig atferd. Svar: Mestringstro er Banduras begrep for troen på at man selv kan klare å gjøre noe og påvirke en situasjon. Den bygges av fire kilder: egne mestringserfaringer, som er den viktigste, observasjon av andre som får det til, oppmuntring fra andre, og egen kroppslig tilstand, siden for eksempel angst svekker troen. Betydningen for miljøatferd er stor: en elev som tror at små handlinger nytter, sorterer oftere avfall, reduserer forbruk eller påvirker andre. Lav mestringstro faller derimot sammen med maktesløshet og oppgivelse. Derfor peker kilden på at håp, mestring og konkrete løsninger motiverer bedre enn skam og håpløshet, som lett fører til fornektelse eller passivitet.

Kildegrunnlag

kilder/baerekraftige-valg.md — cheat sheet «Mestringstro – Albert Bandura» og drøftingspunktet «Skyld vs. mestring»; kilder-ekstra/psykologi2Kap3.md §2 «Banduras self-efficacy»