Indre krefter og berggrunn

Platetektonikken som forklarer fjellkjeder, vulkaner, jordskjelv og bergartene under føttene dine.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15

1. Indre krefter: fra varmen i jordas indre til risikoen i samfunnet

Indre krefter: fra varmen i jordas indre til risikoen i samfunnet
Varmen i jordas indre driver platene, platene møtes på tre måter, og møtene former landskapet og treffer menneskene.

Varmen i jordas indre driver platene, platene møtes på tre måter, og møtene former landskapet og treffer menneskene.

Utforsk visualet

2. Jordas fire lag – tegnet i riktig forhold

Jordas fire lag – tegnet i riktig forhold
Fire lag: indre kjerne, ytre kjerne, mantel og jordskorpe – og skorpa er så tynn at den knapt er synlig i riktig målestokk.

Fire lag: indre kjerne, ytre kjerne, mantel og jordskorpe – og skorpa er så tynn at den knapt er synlig i riktig målestokk.

Utforsk visualet

3. Litosfæren over astenosfæren – grensen som gjør bevegelse mulig

Litosfæren over astenosfæren – grensen som gjør bevegelse mulig
Det avgjørende skillet går ikke mellom skorpe og mantel, men mellom den stive litosfæren og den plastiske astenosfæren.

Det avgjørende skillet går ikke mellom skorpe og mantel, men mellom den stive litosfæren og den plastiske astenosfæren.

Utforsk visualet

4. Oseanisk og kontinental skorpe – tynn og tung mot tykk og lett

Oseanisk og kontinental skorpe – tynn og tung mot tykk og lett
Oseanisk skorpe er tynn og tung basalt. Kontinental skorpe er tykk og lett granitt. Tetthetsforskjellen avgjør hvem som dykker.

Oseanisk skorpe er tynn og tung basalt. Kontinental skorpe er tykk og lett granitt. Tetthetsforskjellen avgjør hvem som dykker.

Utforsk visualet

5. Wegener hadde bevisene – mekanismen kom 50 år senere

Wegener hadde bevisene – mekanismen kom 50 år senere
Wegener la fram kontinentaldrift i 1912 med gode bevis, men uten mekanisme. Svaret kom først med havbunnsspredningen.

Wegener la fram kontinentaldrift i 1912 med gode bevis, men uten mekanisme. Svaret kom først med havbunnsspredningen.

Utforsk visualet

6. Tre krefter driver platene: konveksjon, ridge push og slab pull

Tre krefter driver platene: konveksjon, ridge push og slab pull
Konveksjonsstrømmer er motoren. Ridge push skyver ved ryggen, slab pull drar ved subduksjonen.

Konveksjonsstrømmer er motoren. Ridge push skyver ved ryggen, slab pull drar ved subduksjonen.

Utforsk visualet

7. Superkontinentene: samlet, sprukket, samlet igjen

Superkontinentene: samlet, sprukket, samlet igjen
Rodinia, Gondwana og Pangaea – kontinentene samles og brytes opp i sykluser, og de beveger seg fortsatt.

Rodinia, Gondwana og Pangaea – kontinentene samles og brytes opp i sykluser, og de beveger seg fortsatt.

Utforsk visualet

8. Hvor fort er 2–6 cm i året?

Hvor fort er 2–6 cm i året?
2–6 cm i året høres ubetydelig ut, men over millioner av år flytter det kontinenter tusenvis av kilometer.

2–6 cm i året høres ubetydelig ut, men over millioner av år flytter det kontinenter tusenvis av kilometer.

Utforsk visualet

9. Divergerende grense: her lages ny havbunn

Divergerende grense: her lages ny havbunn
Ved divergerende grenser glir platene fra hverandre, magma fyller sprekken og ny havbunn dannes.

Ved divergerende grenser glir platene fra hverandre, magma fyller sprekken og ny havbunn dannes.

Utforsk visualet

10. Konvergerende grense: to måter å møtes på

Konvergerende grense: to måter å møtes på
Møter havbunn et kontinent, dykker havbunnen under. Møter to kontinenter hverandre, presses fjellkjeden opp.

Møter havbunn et kontinent, dykker havbunnen under. Møter to kontinenter hverandre, presses fjellkjeden opp.

Utforsk visualet

11. Subduksjonssonen: fem ting skjer samtidig

Subduksjonssonen: fem ting skjer samtidig
Én bevegelse, fem resultater: dyphavsgrop, jordskjelv, smelting, vulkaner og fjellkjede.

Én bevegelse, fem resultater: dyphavsgrop, jordskjelv, smelting, vulkaner og fjellkjede.

Utforsk visualet

12. Transform grense: platene glir forbi hverandre

Transform grense: platene glir forbi hverandre
Ved transformgrenser glir platene forbi hverandre. Ingen ny skorpe, ingen subduksjon – men kraftige jordskjelv.

Ved transformgrenser glir platene forbi hverandre. Ingen ny skorpe, ingen subduksjon – men kraftige jordskjelv.

Utforsk visualet

13. De tre plategrensene side om side

De tre plategrensene side om side
Tre grensetyper, tre sett landformer. Grensetypen bestemmer hva som dannes.

Tre grensetyper, tre sett landformer. Grensetypen bestemmer hva som dannes.

Utforsk visualet

14. Orogenese: fjell som presses opp – og slites ned

Orogenese: fjell som presses opp – og slites ned
Orogenese er fjellkjedebygging. Kaledonidene var en gang like høye som Himalaya – i dag er de erodert ned.

Orogenese er fjellkjedebygging. Kaledonidene var en gang like høye som Himalaya – i dag er de erodert ned.

Utforsk visualet

15. Vulkaner: tre steder de kan oppstå

Vulkaner: tre steder de kan oppstå
Vulkaner oppstår ved spredning, ved subduksjon – og over hotspots midt på en plate.

Vulkaner oppstår ved spredning, ved subduksjon – og over hotspots midt på en plate.

Utforsk visualet

16. Tre vulkantyper – formen følger lavaen

Tre vulkantyper – formen følger lavaen
Formen følger lavaen: tyntflytende gir brede skjoldvulkaner, seig lava gir bratte stratovulkaner.

Formen følger lavaen: tyntflytende gir brede skjoldvulkaner, seig lava gir bratte stratovulkaner.

Utforsk visualet

17. Hva et vulkanutbrudd sender ut – og hva det koster

Hva et vulkanutbrudd sender ut – og hva det koster
Lava er sjelden det farligste. Aske og gass rammer lengre unna – og kan stanse luftfarten over et kontinent.

Lava er sjelden det farligste. Aske og gass rammer lengre unna – og kan stanse luftfarten over et kontinent.

Utforsk visualet

18. Slik oppstår et jordskjelv

Slik oppstår et jordskjelv
Spenning bygges opp langs en forkastning til berggrunnen ryker. Bruddpunktet er hyposenteret.

Spenning bygges opp langs en forkastning til berggrunnen ryker. Bruddpunktet er hyposenteret.

Utforsk visualet

19. Tre bølgetyper – og hvordan de avslører jordas indre

Tre bølgetyper – og hvordan de avslører jordas indre
P går gjennom alt, S stoppes av væske, overflatebølgen gjør mest skade – og sammen avslører de jordas indre.

P går gjennom alt, S stoppes av væske, overflatebølgen gjør mest skade – og sammen avslører de jordas indre.

Utforsk visualet

20. Ett trinn på skalaen er 32 ganger mer energi

Ett trinn på skalaen er 32 ganger mer energi
Richters skala er logaritmisk: hvert trinn er omtrent 32 ganger mer energi.

Richters skala er logaritmisk: hvert trinn er omtrent 32 ganger mer energi.

Utforsk visualet

21. Tsunami: fra havbunnen til havnebølgen

Tsunami: fra havbunnen til havnebølgen
En tsunami er ikke en vindbølge. Den utløses av at havbunnen flyttes brått, og har enorm bølgelengde.

En tsunami er ikke en vindbølge. Den utløses av at havbunnen flyttes brått, og har enorm bølgelengde.

Utforsk visualet

22. Bergartssyklusen: en lukket sløyfe

Bergartssyklusen: en lukket sløyfe
Magmatisk, sedimentær og metamorf går over i hverandre i en lukket sløyfe.

Magmatisk, sedimentær og metamorf går over i hverandre i en lukket sløyfe.

Utforsk visualet

23. Tre bergartstyper – og hvordan du kjenner dem igjen

Tre bergartstyper – og hvordan du kjenner dem igjen
Størknet, avsatt eller omdannet – dannelsesmåten gir bergarten navnet.

Størknet, avsatt eller omdannet – dannelsesmåten gir bergarten navnet.

Utforsk visualet

24. Norges berggrunn: seks hendelser i rekkefølge

Norges berggrunn: seks hendelser i rekkefølge
Fra 3 milliarder år gammel gneis til løsmasser fra siste istid – seks hendelser i rekkefølge.

Fra 3 milliarder år gammel gneis til løsmasser fra siste istid – seks hendelser i rekkefølge.

Utforsk visualet

25. Samme naturhendelse, ulik katastrofe

Samme naturhendelse, ulik katastrofe
Samme naturhendelse gir svært ulik katastrofe. Det er sårbarheten, ikke naturen, som avgjør.

Samme naturhendelse gir svært ulik katastrofe. Det er sårbarheten, ikke naturen, som avgjør.

Utforsk visualet

26. Seks feil som koster poeng i kapittel 2

Seks feil som koster poeng i kapittel 2
Seks feil kapittelet selv advarer mot – og rettingen som gir poeng.

Seks feil kapittelet selv advarer mot – og rettingen som gir poeng.

Utforsk visualet

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo