Wegener hadde bevisene – mekanismen kom 50 år senere

Hva viser visualet?

Den tyske meteorologen Alfred Wegener la i 1912 fram teorien om kontinentaldrift. Han mente at alle kontinentene opprinnelig hadde vært ett stort landområde som han kalte Pangaea. Bevisene var formlikhet mellom Sør-Amerikas østkyst og Afrikas vestkyst, identiske fossiler av Glossopteris, Lystosaurus, Mesosaurus og Cynognathus på ulike kontinenter, bergarter og fjellkjeder av samme alder på begge sider av Atlanterhavet, og klimaspor som kull i Antarktis.

Likevel ble teorien avvist. Wegener kunne ikke forklare mekanismen: hvilken kraft kan flytte kontinenter? I 1944 foreslo Arthur Holmes konveksjonsstrømmer i mantelen, men fortsatt uten gjennomslag.

Etter andre verdenskrig gjorde sonarteknologi det mulig å kartlegge havbunnen, og midthavsryggene ble oppdaget. I 1963 publiserte Vine og Matthews de magnetiske stripene som ble det avgjørende beviset for havbunnsspredning, og i 1968 ble platetektonikk formulert som en samlet teori.

Slik leser du visualet

Tallene under står også i bildet.

1. Bevisene først. Formlikhet, fossiler, geologi og klimaspor – alt pekte samme vei.
2. Mekanismen manglet. Wegener kunne ikke si hvilken kraft som flytter kontinenter.
3. Havbunnen ga svaret. Spredning og konveksjon forklarte hvordan. Teorien ble akseptert.

Nøkkelbegreper

• Alfred Wegener
• kontinentaldrift
• Pangaea
• havbunnsspredning
• midthavsrygg
• platetektonikk

På prøve og muntlig-praktisk

Skill bevis fra mekanisme. Wegener hadde bevisene; havbunnsspredningen ga forklaringen.

Kildegrunnlag

geografi_kap2.html