Litosfæren over astenosfæren – grensen som gjør bevegelse mulig

Hva viser visualet?

Litosfæren er den ytterste, stive delen av jordas indre. Den består av jordskorpa og den øverste, stive delen av mantelen, og er 50 til 150 kilometer tykk under kontinentene og 5 til 10 kilometer tykk under havbunnene. Litosfæren er ikke én sammenhengende plate, men brutt opp i om lag 13 større plater.

Under litosfæren ligger astenosfæren, fra omtrent 100 til 350 kilometers dybde. Her er temperaturen og trykket akkurat høyt nok til at bergartene mister stivheten og oppfører seg plastisk, som veldig seig gummi. Navnet kommer av gresk asthenos, uten styrke.

Det er denne grensen som gjør bevegelse mulig. Litosfæreplatene glir sakte over astenosfæren med typisk 2 til 6 centimeter per år. Fordi litosfæren flyter på den tettere astenosfæren, er det også en isostatisk likevekt: da innlandsisen smeltet, steg Skandinavia, og landhevingen pågår fortsatt med opptil 8 millimeter i året i Bottenvika.

Slik leser du visualet

Tallene under står også i bildet.

1. Se hvor tynn litosfæren er. 5–10 km under havbunnen, 50–150 km under kontinentene.
2. Finn grensen nedover. Under litosfæren blir bergarten plastisk – astenosfæren.
3. Derfor kan platene gli. Den plastiske sonen gjør 2–6 cm i året mulig.

Nøkkelbegreper

• litosfære
• astenosfære
• plastisk
• isostatisk likevekt
• landheving
• litosfæreplate

På prøve og muntlig-praktisk

Si at platene glir på den plastiske astenosfæren, ikke at de flyter på flytende mantel.

Kildegrunnlag

geografi_kap2.html