Norges berggrunn: seks hendelser i rekkefølge

Hva viser visualet?

Norges berggrunn spenner fra 3 milliarder år gammel gneis til ung basalt fra havbunnen. Grunnfjellet fra prekambrium er 900 millioner til 3 milliarder år gammelt, består av gneis og granitt og utgjør store deler av Østlandet, Telemark, Rogaland og Vest-Agder.

For 490 til 400 millioner år siden lukket Iapetushavet seg og den kaledonske fjellkjeden ble dannet. Kaledonidene dominerer Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. For omtrent 290 millioner år siden, i permtiden, sprakk jordskorpa opp i Oslofeltet fra Langesund til Mjøsa, og det ble dannet lavaplatåer og vulkaner. Herfra kommer rombeporfyr, som bare er funnet i Oslofeltet og noen få steder i verden.

Fra 250 til 65 millioner år siden ble sedimentære bergarter avsatt i Nordsjøen, og det er disse lagene som inneholder olje og gass. For omtrent 200 millioner år siden begynte Atlanterhavet å åpne seg. De siste 2,6 millioner årene har istidene lagt igjen løsmasser som morener og hav- og elveavsetninger over store deler av norsk lavland.

Slik leser du visualet

Tallene under står også i bildet.

1. Grunnfjellet først. Gneis og granitt, opptil 3 milliarder år gammelt.
2. Så fjellkjeden. Iapetushavet lukket seg for 490–400 mill. år siden.
3. Til slutt istidene. De siste 2,6 mill. årene la igjen løsmassene vi dyrker på.

Nøkkelbegreper

• grunnfjell
• Kaledonidene
• Oslofeltet
• rombeporfyr
• Nordsjøbassenget
• løsmasser
• permtiden

På prøve og muntlig-praktisk

Hold rekkefølgen. En kronologisk framstilling gir struktur som sensor kan følge.

Kildegrunnlag

geografi_kap2.html