Divergerende grense: her lages ny havbunn
Ved divergerende grenser glir platene fra hverandre, magma fyller sprekken og ny havbunn dannes.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15
Hva viser visualet?
Ved en divergerende plategrense glir to plater fra hverandre. Magma velter opp gjennom sprekker i havbunnen, størkner og danner ny havbunn og vulkanske fjell, mens den eldre havbunnen beveger seg ut til sidene.
Dette ga det avgjørende beviset for havbunnsspredning: på hver side av en midthavsrygg blir bergartene eldre og eldre jo lenger bort fra ryggen de ligger, og mønsteret er symmetrisk.
De norske eksemplene er tydelige. Jan Mayen er en vulkanøy på den midtatlantiske ryggen, og her ligger Beerenberg på 2 277 meter – den eneste aktive vulkanen på norsk territorium. Island viser den samme grensa over havflata, og Thingvellir er sprekkedalen mellom platene. På land gir spredning riftdaler, som Det østafrikanske riftdalssystemet.
Slik leser du visualet
Tallene under står også i bildet.
- Platene glir fra hverandre. Bevegelsen åpner en sprekk langs ryggen.
- Magma fyller sprekken. Magma stiger, størkner og danner ny oseanisk skorpe.
- Les alderen utover. Bergartene blir eldre jo lenger fra ryggen du kommer.
Nøkkelbegreper
- divergerende grense
- midthavsrygg
- havbunnsspredning
- riftdal
- Jan Mayen
- Beerenberg
- Thingvellir
På prøve og muntlig-praktisk
Nevn aldersmønsteret ut fra ryggen. Det er beviset, ikke bare en beskrivelse.
Kildegrunnlag
geografi_kap2.html