Fra jordbrukssamfunn til by: to bevegelser samtidig

Hva viser visualet?

I og rundt de store byene vokser tettstedene utover og legger beslag på mer natur og jordbruksland. I Norge bor over 80 prosent av befolkningen i byer eller tettsteder. Siden 1900 har Osloregionen vokst dramatisk, og arealer som for hundre år siden var kornåkre eller skog nær Lillestrøm og Ski, er nå boligfelt og næringsparker.

I distriktene skjer det motsatte. Gjengroing er et av de store miljøproblemene i norsk natur: åpne arealer som før ble holdt i hevd gjennom beiting og slått, vokser til med busker, kratt og til slutt skog. Årsaken er at antallet bønder er redusert, seterbruket nesten er borte og mange gårder er lagt ned.

Prosessen går i trinn. Først gror den blomsterrike beiteenga til med gras, mjødurt og brennesle. Deretter tar vier og lauvkratt over, og til slutt står det tett skog. For sommerfugler, bier og fugler som vipe og storspove betyr det at levestedene forsvinner.

Slik leser du visualet

Tallene under står også i bildet.

1. Byen vokser utover. Over 80 prosent bor i by eller tettsted. Åkeren nær byen blir boligfelt og næringspark.
2. Bygda slipper taket. Gårdsdriften legges ned, og kulturlandskapet begynner å gro igjen med gras og lave busker.
3. Skogen lukker landskapet. Etter noen tiår er beitemarka blitt tett skog, og de artene som trengte åpent landskap, er borte.

Nøkkelbegreper

• urbanisering
• fortetting
• gjengroing
• kulturlandskap
• beitemark
• sentralisering

På prøve og muntlig-praktisk

Begge bevegelsene reduserer det åpne kulturlandskapet — den ene med asfalt, den andre med skog. Si det eksplisitt.

Kildegrunnlag

geografi_kap7.html