Arealbruk i Norge gjennom tidene: sju skifter på 12 000 år

Hva viser visualet?

De første menneskene kom til Norge mot slutten av istiden, for rundt 12 000 år siden. I mange tusen år levde de som jegere og sankere med et nomadisk liv og en spredt arealbruk som etterlot få varige spor. Fra omkring 4 000 f.Kr. begynte folk i deler av landet å bli bofaste og drive jordbruk; de ryddet skog både for å dyrke jorda og for å skaffe tømmer.

I jernalderen ble myrene brukt til utvinning av myrmalm. Nesten alle bodde på landsbygda, på gårder eller i små fiskevær. På midten av 1300-tallet inntraff svartedauden: over halvparten av befolkningen døde, gårder ble forlatt og dyrket mark lå brakk. I Maridalen nær Oslo ble 18 av 19 gårder lagt øde, og skogen tok tilbake store deler av jordbruksområdene.

Utover 1500- og 1600-tallet ble skogen utnyttet industrielt. Tømmer ble fløtet på elver til sagbruk og fraktet videre til havnebyer som Drammen, og gruver ble anlagt for sølv på Kongsberg (1623) og kobber på Røros (1644). På slutten av 1800-tallet økte folketallet raskt: nye jordbruksområder ble ryddet i utmarka, samtidig som byene vokste og industrien trakk folk til seg.

Slik leser du visualet

Tallene under står også i bildet.

1. Start i jegersamfunnet. Nomadene satte få varige spor. Arealbruken var spredt og midlertidig, og fulgte maten.
2. Se bruddene. Jordbruket, svartedauden og industrialiseringen snudde arealbruken hver sin vei — mot rydding, mot gjengroing og mot by.
3. Les aksen riktig. Tidsaksen er logaritmisk. De siste to hundre årene får mest plass, fordi endringene der er tettest.

Nøkkelbegreper

• steinalder
• jordbruk
• jernalder
• svartedauden
• tømmerfløting
• industrialisering

På prøve og muntlig-praktisk

Knytt endringen i landskapet til næringsveien. Sensor ser etter sammenhengen mellom samfunnsutvikling og arealbruk, ikke bare en oppramsing av årstall.

Kildegrunnlag

geografi_kap7.html