Ny teknologi gjør at det ikke lenger er like nyttig eller lønnsomt å bruke arealet som før — og den åpner arealer som før var uten verdi.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15
På 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet ble strandarealer og innsjøer langs norskekysten brukt til å lage is til nedkjøling av matvarer, og mye av isen ble eksportert til andre europeiske land. Da elektrisiteten kom, kunne man i stedet lage is i frysehus, og fra rundt 1950 ble kjøleskap og frysere vanlige i folks hjem. Behovet for isproduksjon forsvant.
Et eksempel utenfor Norge er sukkerrørplantasjene i Vestindia på 1700-tallet. I løpet av 1800-tallet ble mange av dem lagt ned, særlig i Trinidad og Tobago og Jamaica. Delvis skyldtes det at Storbritannia avskaffet slaveriet i koloniene, men først og fremst at europeerne begynte å dyrke sukkerbeter — en billigere og mindre arbeidskrevende måte å produsere sukker på.
Vindkraft viser den motsatte bevegelsen. Fjell- og kystområder som lå urørte, er blitt en energiressurs fordi turbinteknologien gjør det mulig. Norges vindressurser er blant de beste i Europa. Arealet er fysisk det samme — det er verdien som har endret seg.
Tallene under står også i bildet.
Oppgaven «hvordan kan endring i teknologien føre til endring av arealbruk» besvares tryggest med iseksporten eller sukkerrørplantasjene — begge står eksplisitt i kapittelet.
geografi_kap7.html