Matjorda er den minste og mest utsatte arealtypen vi har — og den ligger nettopp der byene vil vokse.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15
Jordbruksareal utgjør bare 3,5 prosent av Norges landareal. Mye av den beste matjorda finnes i lavlandet rundt de store byene, samme sted som byene vil vokse. Stortinget har vedtatt et mål om at ikke mer enn 2 000 dekar matjord per år skal bygges ned, men presset er stort.
2 000 dekar er 2 kvadratkilometer. Over ti år blir det 20 kvadratkilometer — og det er målet, ikke nødvendigvis det som faktisk skjer.
Nedbygging av matjord er nesten irreversibel. Det tar hundrevis av år å danne dyrkbar jord, og «det er bare et jorde» undervurderer hvor lang tid det tar. Holmestrand i Vestfold er et eksempel: byen har vokst kraftig på grunn av jernbanen og pendlere, og nedbygging av jordbruksarealer og strandnære naturområder har vært en sentral diskusjon.
Tallene under står også i bildet.
Argumentet i drøftingen er tiden: matjord tar hundrevis av år å danne og minutter å bygge ned. Bruk tallet 2 000 dekar som ramme.
geografi_kap7.html