Nedbygging av matjord: 3,5 prosent som ikke kommer tilbake

Matjorda er den minste og mest utsatte arealtypen vi har — og den ligger nettopp der byene vil vokse.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15

Nedbygging av matjord: 3,5 prosent som ikke kommer tilbake
Matjorda er den minste og mest utsatte arealtypen vi har — og den ligger nettopp der byene vil vokse.

Hva viser visualet?

Jordbruksareal utgjør bare 3,5 prosent av Norges landareal. Mye av den beste matjorda finnes i lavlandet rundt de store byene, samme sted som byene vil vokse. Stortinget har vedtatt et mål om at ikke mer enn 2 000 dekar matjord per år skal bygges ned, men presset er stort.

2 000 dekar er 2 kvadratkilometer. Over ti år blir det 20 kvadratkilometer — og det er målet, ikke nødvendigvis det som faktisk skjer.

Nedbygging av matjord er nesten irreversibel. Det tar hundrevis av år å danne dyrkbar jord, og «det er bare et jorde» undervurderer hvor lang tid det tar. Holmestrand i Vestfold er et eksempel: byen har vokst kraftig på grunn av jernbanen og pendlere, og nedbygging av jordbruksarealer og strandnære naturområder har vært en sentral diskusjon.

Slik leser du visualet

Tallene under står også i bildet.

  1. Se hvor lite det er. Bare 3,5 av 100 ruter er jordbruksareal. Det er hele Norges grunnlag for egen matproduksjon.
  2. Se hvor fort det går. Selv Stortingets tak på 2 000 dekar i året blir 2 km² per år og 20 km² på ti år.
  3. Se at det er varig. Nedbygd jord kommer nesten ikke tilbake. Det tar hundrevis av år å danne dyrkbar jord.

Nøkkelbegreper

  • matjord
  • jordbruksareal
  • nedbygging
  • irreversibel
  • urbanisering
  • dekar

På prøve og muntlig-praktisk

Argumentet i drøftingen er tiden: matjord tar hundrevis av år å danne og minutter å bygge ned. Bruk tallet 2 000 dekar som ramme.

Kildegrunnlag

geografi_kap7.html

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo