Arealbruk i endring: tre drivkrefter

Hva viser visualet?

Befolkningsvekst gir mer press på arealet. Byer ekspanderer, nye boligfelt bygges og landbruksareal tas i bruk. Friluftsområder nær byene kommer under press, og mer infrastruktur som veier og jernbaner krever plass.

Befolkningsnedgang virker motsatt. Når folk flytter fra gårdene og gårdsdriften legges ned, gror kulturlandskapet igjen og dekkes av krattskog og trær. Rundt mange nedlagte setre i fjellet forsvinner det åpne beitelandskapet. Kulturlandskapet fra Byneset ved Trondheim er et godt eksempel på et område med lang historie av bosetting og matproduksjon.

Ny teknologi er den tredje kraften. Teknologiske nyvinninger kan gjøre at det ikke lenger er like nyttig eller lønnsomt å bruke arealene som før — eller de kan gjøre det mulig å utvinne ressurser som tidligere var ukjente eller for dyre.

Slik leser du visualet

Tallene under står også i bildet.

1. Vekst presser innover. Flere folk gir flere boliger, veier og næringsareal — og det går utover natur og matjord rundt byene.
2. Nedgang slipper taket. Færre bønder gir gjengroing. Krattskog tar over beitemarka, og det åpne kulturlandskapet forsvinner.
3. Teknologi flytter verdien. Ny teknologi gjør gammel bruk ulønnsom og åpner arealer som før var uten verdi.

Nøkkelbegreper

• befolkningsvekst
• befolkningsnedgang
• gjengroing
• kulturlandskap
• teknologi
• arealpress

På prøve og muntlig-praktisk

Et toppsvar ser begge trendene samtidig: sentralisering rundt byene og fraflytting i distriktet. Det er ikke enten eller.

Kildegrunnlag

geografi_kap7.html