Kapittelkartet: fra areal som ressurs til arealkonflikt

Hva viser visualet?

Arealbruk handler om hva mennesker gjør med landskapet. Kapittelet begynner i ressursen: et areal kan være en ressurs i seg selv, og det kan inneholde ressurser. Norge er dominert av natur — skog dekker 37,8 prosent og åpen fastmark 36,0 prosent — mens jordbruksareal utgjør 3,5 prosent og bebygd område 1,7 prosent.

Neste ledd er lovverket. Plan- og bygningsloven krever at kommunene lager kommuneplan og reguleringsplaner, friluftsloven gir allemannsrett i utmark, kulturminneloven freder kulturminner eldre enn 1537, og naturmangfoldloven gir hjemmel for naturreservater, nasjonalparker og landskapsvernområder.

Så kommer endringen: befolkningsvekst gir press på natur og matjord, befolkningsnedgang gir gjengroing av kulturlandskapet, og ny teknologi gjør arealer verdifulle eller verdiløse. Der to interesser vil bruke det samme arealet ulikt, oppstår en arealkonflikt — hyttebygging, strandsonen, vindkraft og, i ytterste konsekvens, flyttingen av Kiruna.

Slik leser du visualet

Tallene under står også i bildet.

1. Start i ressursen. Spør alltid to ting om arealet: hva er det verdt i seg selv, og hva ligger under det? Dyrkingsjord, skog og kystlinje er ressurser i seg selv; malm, mineraler og olje er ressurser arealet inneholder.
2. Finn hvem som bestemmer. Plan- og bygningsloven gir kommunen ansvaret for arealplanleggingen. Kommuneplanens arealdel er bindende, og store tiltak krever konsekvensutredning.
3. Se endringen og konflikten. Folketall og teknologi flytter arealbruken over tid. Konflikten står der to legitime interesser vil bruke det samme området ulikt.

Nøkkelbegreper

• arealbruk
• kulturlandskap
• naturlandskap
• arealkonflikt
• plan- og bygningsloven
• vern

På prøve og muntlig-praktisk

Sensor ser etter hele kjeden: ressurs → lovverk → endring → konflikt. Et svar som bare beskriver landskapet, mangler koblingen til hvem som bestemmer og hvorfor det oppstår strid.

Kildegrunnlag

geografi_kap7.html