Feilstolper: målt mot teori
Sju kast med feilstolper på ±0,01 m, og residualene ved siden av. Ingen måling er kortere enn teorien — så luftmotstanden kan neglisjeres.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Hva viser visualet?
Eksamen vår 2025 oppgave 6: en stålkule sendes utfor en bordkant i høyden h = 0,905 m med vannrett fart v, og kastelengden x måles med usikkerhet 0,01 m. Falltiden er den samme for alle kast, t = √(2h/g) = √(2·0,905/9,81) = 0,43 s, så teorien uten luftmotstand gir x = v·0,43 s.
Venstre graf viser de sju målepunktene med feilstolper og modellinja. Høyre graf viser residualene, altså målt minus teoretisk: 0,00, +0,02, +0,02, 0,00, +0,01, 0,00 og +0,01 m. Båndet markerer måleusikkerheten ±0,01 m, og fem av sju residualer ligger innenfor det.
Konklusjonen følger av fortegnet, ikke av størrelsen. Hadde luftmotstanden vært viktig, ville kula mistet fart og landet kortere enn teorien — altså negative residualer. Ingen residual er negativ, så målingene støtter hypotesen om at luftmotstanden ikke er viktig i dette forsøket.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Tegn feilstolpene. Hvert punkt får ±0,01 m — usikkerheten i kastelengden.
- 2. Se på residualene. Målt minus teoretisk. Alle er null eller positive.
- 3. Konkluder. Luftmotstand ville gitt kortere kast. Det ser vi ikke.
Nøkkelbegreper
- feilstolpe
- residual
- måleusikkerhet
- horisontalt kast
- falltid
- modelltest
- hypotese
På prøve og muntlig-praktisk
Eksamen vår 2025 oppgave 6 er nøyaktig denne tabellen: fyll ut minste og største måleverdi og teoretisk kastelengde, og vurder hypotesen.
Kildegrunnlag
eksamen-var-2025.html