Magnetisk fluks, Faradays lov, Lenz' lov, bevegelsesindusert spenning, generator, transformator og virvelstrømmer.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
1. Magnetisk fluks: Φ = B·A·cosθ Fluksen er ikke feltet, men hvor mye av feltet som slipper gjennom flata. Tre ruter viser den samme sløyfa ved 0°, 60° og 90° i det samme feltet. Fluksen er ikke feltet, men hvor mye av feltet som slipper gjennom flata. Tre ruter viser den samme sløyfa ved 0°, 60° og 90° i det samme feltet.
Utforsk visualet
2. Tre måter en fluks kan endres på Φ = B·A·cosθ har tre faktorer. Hver av dem kan endres — og hver av dem dukker opp som sin egen eksamensoppgave. Φ = B·A·cosθ har tre faktorer. Hver av dem kan endres — og hver av dem dukker opp som sin egen eksamensoppgave.
Utforsk visualet
3. Faradays induksjonslov: ε = −N·ΔΦ/Δt Spenningen kommer av endringen i fluks, ikke av fluksen. To grafer viser at ε vokser med N og synker med Δt. Spenningen kommer av endringen i fluks, ikke av fluksen. To grafer viser at ε vokser med N og synker med Δt.
Utforsk visualet
4. Spenningen er den deriverte av fluksen To grafer med samme tidsakse: fluksen øverst, spenningen nederst. Der fluksen krysser null, er spenningen størst — og der fluksen snur, er spenningen null. To grafer med samme tidsakse: fluksen øverst, spenningen nederst. Der fluksen krysser null, er spenningen størst — og der fluksen snur, er spenningen null.
Utforsk visualet
5. Sløyfe gjennom et magnetfelt: trapes inn, to pulser ut En kvadratisk sløyfe kjører gjennom et felt. Fluksen blir et trapes, og strømmen blir to pulser med motsatt fortegn — regnet ut som den deriverte av fluksen. En kvadratisk sløyfe kjører gjennom et felt. Fluksen blir et trapes, og strømmen blir to pulser med motsatt fortegn — regnet ut som den deriverte av fluksen.
Utforsk visualet
6. Lenz' lov: retningen følger av fortegnet Minustegnet i ε = −N·ΔΦ/Δt bestemmer hvilken vei strømmen går. Regnekjeden vises steg for steg, fra fortegnet på ΔΦ til nordpolen som støter magneten fra seg. Minustegnet i ε = −N·ΔΦ/Δt bestemmer hvilken vei strømmen går. Regnekjeden vises steg for steg, fra fortegnet på ΔΦ til nordpolen som støter magneten fra seg.
Utforsk visualet
7. Magnet gjennom spole: to faser, to retninger Samme magnet, samme spole — men fluksen øker på vei inn og minker på vei ut. Derfor snur strømmen, mens bremsekraften peker oppover begge ganger. Samme magnet, samme spole — men fluksen øker på vei inn og minker på vei ut. Derfor snur strømmen, mens bremsekraften peker oppover begge ganger.
Utforsk visualet
8. Målt ems når magneten faller gjennom spolen Høyere topp på vei ut, men smalere puls. Arealet under kurven — som er selve fluksendringen — er praktisk talt det samme begge veier. Høyere topp på vei ut, men smalere puls. Arealet under kurven — som er selve fluksendringen — er praktisk talt det samme begge veier.
Utforsk visualet
9. Er målingene i samsvar med Faradays lov? Åtte forsøk med samme magnet og samme spole. Produktet ε̄·Δt skal være konstant — og spredningen holder seg under måleusikkerheten. Åtte forsøk med samme magnet og samme spole. Produktet ε̄·Δt skal være konstant — og spredningen holder seg under måleusikkerheten.
Utforsk visualet
10. Fire situasjoner, fire retninger — regn dem fram Fire flervalgssituasjoner fra Udir, løst med samme oppskrift: fortegnet på ΔΦ/Δt først, strømretningen til slutt. Fire flervalgssituasjoner fra Udir, løst med samme oppskrift: fortegnet på ΔΦ/Δt først, strømretningen til slutt.
Utforsk visualet
11. Bevegelsesindusert spenning: ε = B·L·v Stanga sveiper over nytt areal hvert sekund. Det er arealet — ikke feltet — som endrer seg, men Faradays lov gjelder like fullt. Stanga sveiper over nytt areal hvert sekund. Det er arealet — ikke feltet — som endrer seg, men Faradays lov gjelder like fullt.
Utforsk visualet
12. Stang på skinner: farten stanser der motspenningen tar igjen kilden Jo raskere stanga går, desto større blir motspenningen B·L·v — helt til den er like stor som kilden og akselerasjonen er null. Jo raskere stanga går, desto større blir motspenningen B·L·v — helt til den er like stor som kilden og akselerasjonen er null.
Utforsk visualet
13. Sløyfe og spole: fra strømendring til indusert strøm Verken magnet eller bevegelse. Strømmen i den store sløyfa dobles, og det alene er nok til å endre fluksen gjennom spolen i midten. Verken magnet eller bevegelse. Strømmen i den store sløyfa dobles, og det alene er nok til å endre fluksen gjennom spolen i midten.
Utforsk visualet
14. Generatoren: fire posisjoner i én omdreining Spolen snurrer, fluksen svinger som en cosinus, og spenningen følger som en sinus. Derfor gir generatorer vekselspenning helt av seg selv. Spolen snurrer, fluksen svinger som en cosinus, og spenningen følger som en sinus. Derfor gir generatorer vekselspenning helt av seg selv.
Utforsk visualet
15. Effektivverdi: fra topp til det målerne viser Toppverdien er det kurven når, effektivverdien er det et vanlig voltmeter viser — og de skiller seg med en faktor kvadratrota av 2. Toppverdien er det kurven når, effektivverdien er det et vanlig voltmeter viser — og de skiller seg med en faktor kvadratrota av 2.
Utforsk visualet
16. Transformatoren: vindingsforholdet bestemmer spenningen Ingenting beveger seg. Det er vekselstrømmen i primærspolen som lager en fluks som endrer seg — og bare derfor induseres det noe i sekundærspolen. Ingenting beveger seg. Det er vekselstrømmen i primærspolen som lager en fluks som endrer seg — og bare derfor induseres det noe i sekundærspolen.
Utforsk visualet
17. Reell transformator: hvorfor forholdet aldri når 2,0 Likningen sier 2,0. Måleren sier 1,70 til 1,82. Forskjellen er ikke måleslurv — det er energi som forsvinner underveis. Likningen sier 2,0. Måleren sier 1,70 til 1,82. Forskjellen er ikke måleslurv — det er energi som forsvinner underveis.
Utforsk visualet
18. Fra vindturbin til 132 kV-linje Hele kjeden bygger på Faradays lov: generatoren lager vekselspenning ved å endre fluksen, og transformatoren løfter den fordi fluksen i kjernen veksler. Hele kjeden bygger på Faradays lov: generatoren lager vekselspenning ved å endre fluksen, og transformatoren løfter den fordi fluksen i kjernen veksler.
Utforsk visualet
19. Virvelstrømmer: Lenz' lov i massive ledere En massiv leder trenger ingen ledning for å få indusert strøm. Fluksendringen setter i gang ringstrømmer i selve metallet — og de motvirker alltid bevegelsen. En massiv leder trenger ingen ledning for å få indusert strøm. Fluksendringen setter i gang ringstrømmer i selve metallet — og de motvirker alltid bevegelsen.
Utforsk visualet