Kapittelet går fra bevegelsesmengde p = m·v som vektor med fortegn, via impuls F·Δt = Δp og Newtons andre lov på formen F = Δp/Δt, til bevaringsloven i isolerte systemer og skillet mellom elastiske og uelastiske støt. Alt samles i én arbeidsmåte: velg isolert system, sett fortegn på fartene, bruk Σp før = Σp etter, og vurder til slutt om støtet er elastisk eller uelastisk.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15
Kapittelet går fra bevegelsesmengde p = m·v som vektor med fortegn, via impuls F·Δt = Δp og Newtons andre lov på formen F = Δp/Δt, til bevaringsloven i isolerte systemer og skillet mellom elastiske og uelastiske støt. Alt samles i én arbeidsmåte: velg isolert system, sett fortegn på fartene, bruk Σp før = Σp etter, og vurder til slutt om støtet er elastisk eller uelastisk.
De 20 visualene har hver sin dybdeside med forklaring, leseguide, nøkkelbegreper og eksamenstips.
Først avgrenser du et isolert system uten netto ytre kraft. Så velger du positiv retning og setter fortegn på alle fartene, skriver bevaringslikningen Σp før = Σp etter og løser den, og vurderer til slutt om støtet er elastisk eller uelastisk.
Bevegelsesmengden til et legeme er produktet av masse og hastighet, p = m·v, med m i kg, v i m/s og p i kg·m/s, som også kan skrives N·s. Den er en vektor med samme retning som hastigheten.
I én dimensjon bærer fortegnet retningen. Du velger selv hvilken retning som er positiv, for eksempel østover, og alle farter mot den retningen får minustegn. Bil A som kjører østover med 12 m/s får v₁ = +12 m/s, og bil B som kjører vestover med 8 m/s får v₂ = −8 m/s.
Når en kraft virker på et legeme over et tidsrom, endres bevegelsesmengden. Produktet av kraft og tid kalles impuls: J = F·Δt = Δp = m·vf − m·vi, med F i N, Δt i s og J i N·s = kg·m/s. Dette er impulsloven: impulsen på et legeme er lik endringen i legemets bevegelsesmengde.
Under et støt varierer kraften kraftig med tiden, og vi trenger sjelden å kjenne den nøyaktig. Arealet under en kraft–tid-graf er impulsen, F·Δt = Δp, på samme måte som arealet under en fart–tid-graf er strekningen.
I en kollisjon er endringen i bevegelsesmengde Δp bestemt av massen og fartsendringen, og den kan ikke velges bort. Det du kan påvirke, er tiden: F = Δp/Δt, så stor Δt gir liten F på passasjerene.
Newton formulerte sin andre lov med bevegelsesmengde: Fres = Δp/Δt, altså at den resulterende kraften er lik endringstakten av legemets bevegelsesmengde. For konstant masse blir F = Δ(mv)/Δt = m·Δv/Δt = m·a, så F = ma er et spesialtilfelle.
Et isolert system er et system der ingen netto ytre kraft virker på systemet som helhet. Indre krefter er krefter mellom objektene i systemet, som kollisjonskreftene mellom to biler; ytre krefter kommer utenfra, som friksjon mot veien eller tyngdekraften.
Under et støt mellom A og B virker kraften FAB på A fra B og kraften FBA = −FAB på B fra A. De er like store og motsatt rettet, aksjon og reaksjon, og virker over det samme tidsintervallet Δt.
I et elastisk støt bevares både bevegelsesmengde og kinetisk energi: m₁v₁ + m₂v₂ = m₁v₁' + m₂v₂' og ½m₁v₁² + ½m₂v₂² = ½m₁v₁'² + ½m₂v₂'². Det er et idealisert tilfelle som bare skjer tilnærmet, mellom hardgummiballer, biljardkuler og atomkjerner.
I et uelastisk støt bevares bevegelsesmengden, men ikke den kinetiske energien: noe blir til indre energi som varme, lyd og deformasjon. De fleste virkelige støt er uelastiske.
Tabellen ordner de tre støttypene. Bevegelsesmengde er bevart i alle. Kinetisk energi er bevart bare i elastiske støt, delvis tapt i delvis uelastiske og tapt maksimalt i helt uelastiske, der legemene får felles fart.
En vogn på 0,50 kg med fart 4,0 m/s treffer en vogn på 0,30 kg i ro, og de henger sammen etterpå. Velg fartsretningen som positiv. Bevegelsesmengde før: p = 0,50·4,0 + 0,30·0 = 2,0 kg·m/s.
Bil A på 1400 kg kjører østover med +12 m/s, bil B på 1800 kg vestover med −8 m/s, og de henger seg fast i hverandre. Bevaring: 1400·(+12) + 1800·(−8) = (1400 + 1800)·v', altså 16 800 − 14 400 = 3200·v', og v' = 2400/3200 = +0,75 m/s østover.
Før en rifle avfyres er total bevegelsesmengde null. Etterpå må summen fortsatt være null, så kula framover og geværet bakover har like stor, motsatt rettet bevegelsesmengde. Fordi geværet er tungt, blir rekylfarten liten.
En kule på 0,015 kg skytes inn i en trependel på 2,5 kg i ro, og pendelen med kula svinger opp Δh = 0,18 m. Oppgaven løses baklengs i to steg. Steg 1, etter støtet: ½(m_kule + m_tre)v'² = (m_kule + m_tre)gΔh gir v' = √(2·9,81·0,18) ≈ 1,879 m/s.
Når kulene i et biljardstøt spretter ut i ulike retninger, er bevegelsesmengden fortsatt bevart, men som vektor. Del hver p opp i komponenter og sett opp Σpₓ før = Σpₓ etter og Σp_y før = Σp_y etter.
Første spørsmål: er systemet isolert under støtet? Da er p bevart uansett støttype, og du starter med Σp før = Σp etter. Nesten alle støtoppgaver løses med denne likningen alene.
Feilene går igjen: å tro at kinetisk energi alltid er bevart, når den bare er det i elastiske støt; å glemme fortegn på motgående farter; og å bruke bevaringsloven når det virker en stor ytre kraft, slik at systemet ikke er isolert.
Rekkefølgen er fast: avgjør om støtet er elastisk eller uelastisk, henger legemene fast er det uelastisk; velg positiv retning og sett motgående farter negative; skriv opp p_total,før = p_total,etter og løs; og sjekk til slutt om kinetisk energi er bevart, for hvis ikke, er støtet uelastisk.