Likviditetsbudsjett er et tema der mange elever gjør små feil som får store konsekvenser. En feil måned, en kostnad som egentlig ikke er en utbetaling, eller en innbetaling som plasseres for tidlig, kan gjøre hele budsjettet feil. Derfor bør du lære de vanligste feilene før du øver på større oppgaver. Målet er ikke bare å regne riktig, men å forstå hva likviditetsbudsjettet faktisk måler.
Denne artikkelen viser vanlige feil i likviditetsbudsjett og hvordan du unngår dem. Den passer for VGS-elever i økonomistyring som vil skrive mer presise svar. Les den gjerne sammen med /ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-likviditetsbudsjett og /ressursbank/artikler/forskjellen-pa-likviditetsbudsjett-og-beslektede-temaer.
Feil 1: Å blande inntekt og innbetaling
Den vanligste feilen er å tro at salgsinntekt og innbetaling er det samme. Det er de ikke alltid. Hvis kunden betaler kontant, skjer inntekten og innbetalingen ofte samtidig. Hvis kunden får kreditt, kan betalingen komme senere. I likviditetsbudsjettet er det tidspunktet for betaling som teller.
Eksempel: Bedriften selger for 80 000 kroner i januar, men kundene betaler i februar. I resultatbudsjettet kan inntekten høre til januar. I likviditetsbudsjettet kommer innbetalingen i februar. Hvis du plasserer beløpet i januar, overvurderer du likviditeten den måneden.
Feil 2: Å ta med avskrivninger som utbetaling
Avskrivninger er kostnader, men de er ikke utbetalinger når de bokføres. En maskin kan være betalt tidligere, mens kostnaden fordeles over flere år. Derfor skal avskrivninger normalt ikke føres som utbetaling i likviditetsbudsjettet. Mange elever tar dem med fordi de ser ordet kostnad, men dette gir feil kontantstrøm.
Riktig tenkning er: Spør om penger går ut av konto i perioden. Hvis svaret er nei, skal posten normalt ikke være med i likviditetsbudsjettet. Avskrivninger kan være viktige i resultatbudsjett og regnskap, men ikke som betaling i likviditetsbudsjett.
Feil 3: Å glemme inngående beholdning
Likviditetsbudsjettet starter ikke på null hvis bedriften allerede har penger. Inngående beholdning er det virksomheten har ved periodens start. Hvis du glemmer dette tallet, blir sluttbeholdningen feil. Dette er særlig viktig i oppgaver med flere måneder.
Formelen er enkel: inngående beholdning + innbetalinger - utbetalinger = utgående beholdning. Utgående beholdning i én måned blir inngående beholdning i neste måned. Hvis du ikke fører dette videre, mister tabellen sammenhengen.