Vanlige feil i likviditet

Unngå vanlige feil i likviditet: formler, tolkning, sammenligning, eksamenssvar og vurdering.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-08-25

Likviditet er et av de viktigste temaene i økonomistyring fordi det viser hvordan tall i regnskapet kan brukes til å forstå en virksomhet. I LK20 handler økonomifagene ikke bare om å regne ut svar, men om å analysere, vurdere og forklare økonomiske sammenhenger. Når du arbeider med likviditet, trener du derfor både regneferdighet, begrepsforståelse og evnen til å bruke tall som grunnlag for beslutninger.

For elever på VG2 og VG3 er det avgjørende å se forskjellen mellom et korrekt tall og en god økonomisk vurdering. Et svar som bare sier at et nøkkeltall er høyt eller lavt, blir ofte for tynt. Et sterkt svar forklarer hva tallet betyr, hvorfor utviklingen kan ha oppstått, hvilke konsekvenser det kan få, og hva bedriften bør undersøke videre. I ifingo sin ressursbank finner du flere artikler som kan kombineres med denne, blant annet /ressursbank/artikler/hvordan-ove-til-prove-i-lonnsomhet og /ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-soliditet.

Feil 1: Å tro at overskudd alltid betyr god likviditet

Den vanligste feilen er å blande resultat og betalingsevne. En bedrift kan ha overskudd fordi den har solgt mye, men hvis kundene ikke har betalt ennå, kan kontoen fortsatt være tom. Resultatregnskapet viser inntekter og kostnader, mens likviditet handler om tilgjengelige penger og kortsiktig betalingsevne.

På prøve bør du derfor ikke skrive at 'bedriften går med overskudd, derfor er likviditeten god'. Det kan være riktig i noen tilfeller, men ikke alltid. Skriv heller at overskudd kan styrke likviditeten over tid, men at vi må se på omløpsmidler, kortsiktig gjeld og kontantstrøm for å vurdere betalingsevnen.

Feil 2: Å bruke feil tall i formelen

Likviditetsgrad 1 skal bruke omløpsmidler delt på kortsiktig gjeld. Noen elever bruker totalkapital, egenkapital eller samlet gjeld. Da blir nøkkeltallet feil. Likviditet handler om kort sikt, og derfor må både eiendelene og gjelden som brukes i beregningen være knyttet til kortsiktig perspektiv.

For likviditetsgrad 2 må du trekke varelager fra omløpsmidlene. Hvis du glemmer dette, blir likviditetsgrad 2 det samme som likviditetsgrad 1, og du mister poenget med det strengere målet.

Feil 3: Å tolke nøkkeltallet mekanisk

Noen elever lærer at likviditetsgrad 1 bør være over 2 og likviditetsgrad 2 bør være over 1. Slike tommelfingerregler kan være nyttige, men de må ikke brukes mekanisk. Bransje, betalingsrutiner, sesong og kontantstrøm betyr mye.

Ofte stilte spørsmål

Hva må jeg kunne til prøve i økonomistyring?

Du bør kunne bruke relevante formler, sette inn tall riktig, tolke svaret i en konkret situasjon og forklare hvilke begrensninger nøkkeltallet har. Et godt svar viser både regning og økonomisk forståelse.

Må jeg pugge alle formler?

Du må kjenne de viktigste formlene, men pugging alene er ikke nok. Du må også forstå hva teller og nevner betyr, hvorfor nøkkeltallet brukes, og hvordan det kan sammenlignes med tidligere år, budsjett eller bransje.

Hvordan får jeg høy måloppnåelse?

Høy måloppnåelse krever presise beregninger, fagbegreper, forklaring av årsaker og konsekvenser, og en balansert vurdering. Du bør skrive som en økonomirådgiver, ikke bare som en elev som viser et regnestykke.

← Tilbake til ifingo