Konformitet er et tema som virker enkelt: En person følger gruppen. På prøver oppstår det likevel mange unøyaktige forklaringer. Elever kan blande konformitet med lydighet, anta at all tilpasning er negativ, eller forklare atferden bare med personlighet. Slike svar mister viktige sosialpsykologiske nyanser. Konformitet handler om samspillet mellom individ, gruppe og situasjon, og den samme synlige handlingen kan ha forskjellige psykologiske årsaker.
Denne feilguiden viser hva som ofte går galt, hvorfor feilen er problematisk, og hvordan du kan formulere deg mer presist. Bruk den når du retter egne tekster eller forbereder deg til skriftlig og muntlig vurdering i Psykologi 1.
Feil 1: Å definere konformitet som «å gjøre det andre sier»
Denne definisjonen er for bred. Å gjøre det en annen person sier kan være føyelighet eller lydighet. Konformitet handler om tilpasning til en gruppes normer, flertall, meninger eller atferd. Påvirkningen trenger ikke komme som en direkte beskjed.
Bedre formulering: «Konformitet er at en person tilpasser synlige handlinger eller uttrykte meninger til gruppens normer eller flertall.» Legg gjerne til at personen ikke nødvendigvis endrer privat overbevisning.
Feil 2: Å blande konformitet og lydighet
Lydighet er å følge ordre eller kommando fra en autoritet. Konformitet er tilpasning til gruppe eller norm. Hvis en lærer gir en direkte beskjed som eleven følger på grunn av lærerens myndighet, er lydighet mest presist. Hvis eleven endrer mening fordi resten av klassen mener noe annet, er konformitet mer relevant.