Konfliktanalyse er en av de mest krevende oppgavetypene i Politikk og menneskerettigheter. Mange elever kan fortelle hva som har skjedd i en konflikt, men får lavere måloppnåelse fordi teksten blir kronologisk, uklar eller for lite faglig. En god konfliktanalyse handler ikke bare om å beskrive hendelser. Du må forklare aktører, interesser, årsaker, maktforhold, eskalering, menneskerettigheter, folkerett og mulige løsninger. Denne artikkelen går gjennom de vanligste feilene elever gjør, og viser hvordan du kan rette dem.
Målet er at du skal skrive mer presist og analytisk. Det gjelder både skriftlige oppgaver, muntlig eksamen og prøver. Konfliktanalyse krever struktur, begreper og nyanser. Hvis du bare skriver «partene er uenige», «konflikten handler om religion» eller «FN burde løse dette», blir svaret for enkelt. Du må vise hvordan og hvorfor. Bruk gjerne ifingo-ressurser om /ressursbank/artikler/fn, /ressursbank/artikler/nato og /ressursbank/artikler/hvordan-skrive-droftende-tekst sammen med denne feilguiden.
Feil 1: Du gjenforteller historien i stedet for å analysere
Den vanligste feilen er at svaret blir en tidslinje. Eleven skriver først hva som skjedde i år én, deretter år to, så år tre. Dette kan være nyttig bakgrunn, men det er ikke nok. Analyse betyr at du undersøker sammenhenger. Du må forklare hvorfor konflikten oppstod, hvem som har interesser, hvilke maktforhold som finnes, og hvorfor konflikten utviklet seg.
En svak formulering er: «Konflikten startet i 2011. Så ble det demonstrasjoner. Etterpå ble det krig.» En sterkere formulering er: «Den utløsende hendelsen var demonstrasjoner og statlig undertrykking, men konflikten må også forstås gjennom strukturelle årsaker som autoritært styre, sosial ulikhet og manglende politisk representasjon.» Den andre setningen bruker begrepene utløsende hendelse og strukturelle årsaker. Den forklarer, ikke bare forteller.
For å unngå denne feilen bør du lage avsnitt etter analysepunkt, ikke bare etter tid. Bruk gjerne strukturen aktører, årsaker, interesser, eskalering, konsekvenser og løsninger. Da blir teksten faglig.
Feil 2: Du identifiserer ikke aktørene tydelig
Mange skriver «de to partene», «landet», «folket» eller «opprørerne» uten å presisere hvem de mener. I konfliktanalyse må aktører navngis og forklares. En aktør kan være en stat, en regjering, en opprørsgruppe, en etnisk gruppe, en religiøs organisasjon, en stormakt, en internasjonal organisasjon, et selskap eller en frivillig organisasjon. Du må også skille mellom primære og sekundære aktører.