I denne artikkelen følger vi ett låneeksempel fra start til slutt. Målet er å vise hvordan du sorterer opplysningene, velger regnemetode og tolker resultatet i Matematikk 2P. Eksempelet bruker et forenklet serielån, fordi denne modellen gjør det tydelig hvordan rente, avdrag, terminbeløp og restgjeld henger sammen.
Når du arbeider med lån, bør du først finne ut hvilken modell oppgaven beskriver. Du må ikke automatisk bruke samme framgangsmåte i alle oppgaver. Noen oppgaver gir et fast avdrag, andre gir et fast terminbeløp, og noen ber deg bruke et regneark eller en ferdig formel.
Situasjonen
Lea skal kjøpe en bruktbil. Bilen koster 190 000 kroner. Hun har spart 70 000 kroner og låner resten. Lånet betales ned som et forenklet serielån over fem år med månedlige betalinger. Den nominelle årlige renten er 6 prosent. Vi bruker månedlig rente 0,5 prosent. Termingebyret er 45 kroner.
Vi skal finne:
- lånebeløpet
- månedlig avdrag
- første og andre terminbeløp
- restgjelden etter ett år
- om lånet passer i budsjettet hennes
- hva hun bør se på når hun sammenligner med et annet lån
Trinn 1: Finn lånebeløpet
Lea betaler 70 000 kroner selv. Resten må lånes:
190 000 − 70 000 = 120 000 kroner
Lånebeløpet er altså 120 000 kroner. Dette er hovedstolen og rentegrunnlaget i første termin.
En vanlig feil er å beregne rente av hele bilprisen. Renten skal beregnes av det beløpet som faktisk er lånt.
Trinn 2: Finn antall terminer
Fem år med månedlige betalinger gir:
5 · 12 = 60 terminer