Denne artikkelen er laget for elever i samfunnskunnskap på VG1/VG2 som arbeider etter LK20. Målet er ikke bare å huske definisjoner, men å kunne bruke fagbegreper, drøfte kilder og vise kritisk tenkning i en aktuell samfunnsfaglig sammenheng. Når du jobber med medier, globalisering, kildekritikk og fake news, trener du på en kjernekompetanse: å forstå hvordan informasjon skapes, spres, tolkes og brukes til å påvirke mennesker og samfunn. Dette er relevant i skriftlige innleveringer, muntlige samtaler, tverrfaglige prosjekter og eksamensforberedelse. Bruk gjerne artikkelen sammen med flere ressurser i ifingo sin ressursbank, for eksempel /ressursbank/artikler/samfunnskunnskap-kildekritikk og /ressursbank/artikler/samfunnskunnskap-medier-og-demokrati.
I LK20 er samfunnskunnskap et fag der eleven skal arbeide undersøkende, vurdere ulike perspektiver og bruke kunnskap i kombinasjon. Det betyr at et sterkt svar ikke bare gjengir fakta, men viser hvordan du kommer frem til en vurdering. Når temaet er medieinformasjon, handler kompetansen om å stille spørsmål til avsender, formål, dokumentasjon, språk, bildebruk, algoritmer og samfunnsmessige konsekvenser. Du bør kunne forklare hvorfor en påstand virker troverdig, hvorfor en kilde kan være problematisk, og hvordan man kan undersøke saken videre. På ifingo kan dette kobles naturlig til artikler om demokrati, menneskerettigheter, globalisering og sosiale medier, for eksempel /ressursbank/artikler/demokrati-og-medborgerskap og /ressursbank/artikler/globalisering-forklart.
Hva sensor ser etter
Til eksamen er kildekritikk sjelden et isolert kontrollspørsmål. Det ligger ofte inne i oppgaver om demokrati, medborgerskap, medier, politisk påvirkning, ytringsfrihet eller globalisering. Sensor ser etter at du kan forklare begreper, bruke dem i analyse og vurdere en sak fra flere sider. Du bør derfor unngå korte svar som bare sier at noe er troverdig eller ikke troverdig. Skriv heller hvorfor du mener det, hvilke kriterier du bruker, og hva en mer nyansert vurdering kan være.
En enkel metode er å bruke fem spørsmål hver gang du møter en påstand: Hvem sier dette? Hvorfor sier de det? Hvilke bevis blir brukt? Hvilke kilder mangler? Og hva skjer hvis mange tror på dette? Metoden virker enkel, men den dekker mye av det sensor ser etter. Du viser at du kan identifisere avsender og formål, vurdere dokumentasjon, sammenligne perspektiver og reflektere over konsekvenser. I samfunnskunnskap bør du også trekke inn begreper som makt, demokrati, offentlighet, algoritmer, tillit, interessekonflikt, propaganda, desinformasjon, feilinformasjon og polarisering når de passer.
Slik bør du øve til eksamen