Et avsnitt er en tydelig del av en tekst som utvikler ett hovedpoeng. Når teksten går over til et nytt poeng, et nytt perspektiv, en ny tid, et nytt sted eller en ny del av argumentasjonen, begynner du vanligvis et nytt avsnitt. Avsnitt gjør teksten lettere å lese, men de er mer enn visuelle pauser. De viser hvordan tankene er organisert.
I norskfaget blir avsnittsstruktur viktig i nesten alle teksttyper: fagartikkel, analyse, sammenligning, argumenterende tekst, drøfting, kortsvar og kreative tekster. En god tekst kan ha korrekt grammatikk og relevante fagbegreper, men likevel virke uklar dersom avsnittene mangler retning eller sammenheng.
Denne artikkelen forklarer hva et avsnitt består av, når du bør starte et nytt, hvordan avsnitt varierer mellom sjangre, og hvordan du kan kontrollere strukturen i din egen tekst. Les også avsnitt forklart enkelt for en kort trinnvis metode.
Avsnitt som visuell og faglig enhet
Visuelt markeres avsnitt vanligvis med en blank linje eller innrykk. I digitale skoletekster er blank linje ofte mest oversiktlig. Du bør ikke bruke både blank linje og stort innrykk uten grunn. Det viktigste er konsekvent markering.
Faglig handler et avsnitt om enhet. Setningene skal høre sammen fordi de forklarer, dokumenterer eller utvikler det samme hovedpoenget. Hvis et avsnitt starter med språk og identitet, går over til handlingen i en novelle og ender med eksamenstips, mangler det enhet selv om setningene hver for seg er riktige.