Avkolonisering er prosessen der kolonier løsrev seg fra europeiske imperier og ble selvstendige stater, særlig etter andre verdenskrig. Temaet er sentralt i historie VG2/VG3 fordi det binder sammen imperialisme, nasjonalisme, krig, menneskerettigheter, økonomisk ulikhet, FN, den kalde krigen og dagens globale maktforhold. Når du arbeider med avkolonisering, skal du derfor ikke bare huske årstall. Du må kunne forklare hvorfor koloniveldet ble svekket, hvordan frigjøringsbevegelser organiserte seg, hvorfor noen overganger ble fredelige mens andre ble voldelige, og hvordan kolonitiden fortsatte å påvirke politikk, økonomi og identitet etter selvstendigheten.
I LK20 handler historie blant annet om å se sammenhenger mellom fortid og nåtid, bruke historiske begreper, vurdere årsaker og konsekvenser, utforske perspektiver og arbeide kritisk med kilder. Avkolonisering passer godt til alle disse kompetansene. Elever kan undersøke hvordan en indisk nasjonalist, en fransk kolonitjenestemann, en algerisk frigjøringssoldat, en britisk politiker og en FN-diplomat kunne forstå den samme prosessen på helt ulike måter. På ifingo kan du øve videre med flere historieartikler, begrepsforklaringer og eksamensoppgaver i ressursbanken: /ressursbank/artikler/historie/ og /ressursbank/artikler/samfunnsfag/.
Kort forklart
Avkolonisering kan forklares enkelt slik: Koloniserte folk krevde retten til å styre seg selv, mens europeiske kolonimakter gradvis mistet evnen og legitimiteten til å holde på imperiene sine. Prosessen var global, men den skjedde ulikt fra område til område. Noen steder ble makt overført gjennom forhandlinger. Andre steder måtte kolonistyret bekjempes gjennom langvarig motstand.
Det viktigste poenget er at avkolonisering både var en politisk frigjøring og en historisk overgang med vanskelige ettervirkninger. Selvstendighet ga flagg, regjering og plass i FN, men løste ikke automatisk økonomisk avhengighet, grenser trukket av kolonimakter eller konflikter skapt under kolonitiden.
Bakgrunn: Fra imperialisme til selvstendighet
For å forstå avkolonisering må vi først forstå imperialismen. På 1800-tallet og tidlig 1900-tall kontrollerte europeiske stormakter store deler av Afrika, Asia, Midtøsten, Karibia og Stillehavet. Storbritannia, Frankrike, Belgia, Nederland, Portugal, Spania og andre bygde kolonirikene sine gjennom militær makt, handelskontroll, rasistiske ideologier, misjon, administrasjon og økonomisk utnyttelse. Koloniene ble brukt som kilder til råvarer, markeder for varer og symboler på stormaktsstatus.