En avslutning er den siste delen av en tekst. Den skal samle hovedpoengene, svare på problemstillingen og gi leseren en opplevelse av at teksten er fullført. En god avslutning er ikke et nytt hovedavsnitt og heller ikke en kopi av innledningen. Den viser hva analysen, forklaringen eller argumentasjonen har ført fram til.
Avslutningens viktigste oppgaver
Avslutningen skal samle teksten og gjøre det tydelig hva leseren bør sitte igjen med. Den kan oppsummere hovedpoenger, besvare en problemstilling, vurdere argumenter eller løfte blikket mot en større sammenheng. Hvilke funksjoner som er viktigst, avhenger av sjangeren. I en fagartikkel skal avslutningen vanligvis gi et presist svar på spørsmålet teksten har undersøkt. I en analyse skal den samle tolkningen. I et debattinnlegg skal den forsterke standpunktet og gjerne peke på handling.
En avslutning skal ikke bare gjenta innledningen ordrett. Den bygger på arbeidet som er gjort i hoveddelen. Derfor kan den være tydeligere og mer konkluderende enn starten. Samtidig bør den ikke introdusere et helt nytt hovedargument som leseren ikke har fått dokumentasjon for. Nyansen ligger i å trekke en konsekvens av det som allerede er vist.
Se også innledning og avslutning for hvordan tekstens ramme kan skape helhet.
Forskjellen mellom oppsummering og konklusjon
En oppsummering gjentar kort hva teksten har behandlet. En konklusjon svarer på hva behandlingen betyr. Gode avslutninger kombinerer ofte begge deler, men tyngdepunktet bør ligge på svaret eller innsikten.