Læring er et kjernebegrep i Psykologi 1, men ordet brukes ofte så bredt at det blir uklart hva det egentlig betyr. I psykologien viser læring vanligvis til en relativt varig endring i kunnskap, ferdigheter, forståelse eller atferd som skyldes erfaring. Definisjonen skiller læring fra endringer som først og fremst kommer av modning, sykdom, rus, utmattelse eller tilfeldige svingninger. Samtidig henger læring tett sammen med hukommelse, motivasjon, utvikling, sosialisering og prestasjon. På prøver er det derfor ikke nok å kunne én definisjon. Du må kunne sammenligne begrepene, forklare grensene mellom dem og bruke dem i konkrete situasjoner.
Denne artikkelen viser hvordan læring skiller seg fra beslektede temaer. Målet er at du skal kunne analysere en case og begrunne hvorfor en endring er læring, modning, motivasjon, hukommelse eller en kombinasjon. Før du leser videre, kan du repetere viktige begreper om læring og vanlige feil i læring.
Hva menes med læring i psykologien?
En vanlig psykologisk definisjon er at læring er en relativt varig endring som oppstår gjennom erfaring. Hvert ledd i definisjonen er viktig. «Endring» betyr at personen kan noe, forstår noe eller handler annerledes enn før. «Relativt varig» betyr at endringen ikke bare varer i noen sekunder. «Gjennom erfaring» betyr at endringen må ha sammenheng med øvelse, observasjon, konsekvenser eller bearbeiding av informasjon.