Fordommer er et sentralt tema i sosialpsykologien fordi de påvirker hvordan mennesker tolker, vurderer og møter andre. I dagligtale brukes ordet ofte om alt fra en rask antakelse til åpen diskriminering. I Psykologi 1 må du være mer presis. Fordommer henger sammen med stereotypier, holdninger, sosial kategorisering, diskriminering, rasisme og gruppeidentitet, men begrepene beskriver ulike deler av en sosialpsykologisk prosess. Et godt prøvesvar viser både sammenhengene og forskjellene.
Denne artikkelen hjelper deg å skille begrepene fra hverandre og bruke dem riktig i case og drøftingsoppgaver. Trenger du først en oversikt over grunnbegrepene, kan du lese /ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-fordommer. Typiske misforståelser er også samlet i /ressursbank/artikler/vanlige-feil-i-fordommer.
Hva er en fordom?
En fordom er en forholdsvis stabil vurdering eller holdning til en person fordi personen blir oppfattet som medlem av en bestemt gruppe. Vurderingen kan være negativ, positiv eller blandet, men i skolefaget handler temaet ofte om negative fordommer fordi de kan bidra til utestenging og diskriminering. Fordommen inneholder gjerne både tanker, følelser og en beredskap til å handle på bestemte måter.
Hvis en elev tenker at alle elever på et bestemt studieprogram er lite seriøse, kjenner irritasjon når en av dem deltar i diskusjonen og helst vil unngå å samarbeide med personen, ser vi flere komponenter. Tanken er en generalisering, følelsen er en emosjonell reaksjon, og unngåelsen er en mulig atferdstendens. Det er likevel viktig å undersøke hva personen faktisk gjør før vi kaller situasjonen diskriminering.