Hvorfor forskjellene betyr noe
Folkerett er et av de temaene i Politikk og menneskerettigheter som lett virker større enn selve faget. Elever møter ord som traktat, sedvanerett, suverenitet, menneskerettigheter, humanitærrett, krigsforbrytelser, internasjonal strafferett, sikkerhetspolitikk og diplomati. Alt handler på en eller annen måte om forholdet mellom stater, men begrepene peker ikke på det samme. Når du skriver en prøve, en muntlig presentasjon eller en drøftende tekst, må du vise at du kan sortere. Det er ofte forskjellen mellom en generell tekst på middels nivå og en presis tekst på høyt nivå.
Folkerett kan forklares som rettsregler som gjelder mellom stater og andre internasjonale aktører. Den sier noe om hva stater har lov til, hva de er forpliktet til, og hvordan konflikter kan vurderes juridisk. I dette ligger både fredelige regler, som traktater og diplomatiske avtaler, og regler for ekstreme situasjoner, som væpnet konflikt. Folkeretten er derfor ikke bare moral, politikk eller gode intensjoner. Den er et normsystem med kilder, institusjoner, rettslige argumenter og former for ansvar.
Samtidig er folkeretten annerledes enn nasjonal rett. I Norge kan Stortinget vedta lover, domstoler kan dømme, og staten kan bruke tvangsmakt for å gjennomføre loven. Internasjonalt finnes det ikke én verdensregjering med samme makt. Derfor blir samtykke, traktater, sedvanerett, diplomati, internasjonalt press, domstoler og organisasjoner som FN svært viktige. En elev som bare skriver at «FN bestemmer» eller «folkeretten forbyr alt» viser ikke nok presisjon. Du må forklare hvem som har kompetanse, hvilke regler som gjelder, og hvor grensene går.
Folkerett og nasjonal rett
Den første viktige forskjellen går mellom folkerett og nasjonal rett. Nasjonal rett gjelder innad i en stat. I Norge handler det om Grunnloven, lover, forskrifter, domstoler og forvaltning. Folkerett gjelder først og fremst mellom stater. Den kan likevel få betydning inne i Norge, for eksempel når Norge ratifiserer menneskerettighetskonvensjoner eller følger regler om flyktninger, krigføring og internasjonale avtaler.