Magnetisk fluks står midt i et nettverk av begreper i Fysikk 2. Fluks henger sammen med magnetfelt, flukstetthet, elektromagnetisk induksjon, Lorentzkraft, elektrisk strøm og energiomforming. Begrepene brukes ofte i samme oppgave, men de beskriver forskjellige sider av fysikken.
Denne artikkelen sammenligner fluks med de viktigste beslektede temaene. Målet er at du skal kunne velge riktig modell, bruke riktige enheter og forklare hvordan størrelsene påvirker hverandre uten å blande dem sammen.
Fluks og magnetisk flukstetthet
Magnetisk flukstetthet betegnes B og måles i tesla. Den beskriver magnetfeltets størrelse og retning lokalt. Magnetisk fluks betegnes Φ og måles i weber. Den beskriver magnetfeltet gjennom en valgt flate.
For et homogent felt gjennom en flat flate gjelder
Φ = B A cos θ
Forskjellen kan oppsummeres slik:
- B er en feltstørrelse knyttet til rommet.
- Φ er en samlet størrelse knyttet til en bestemt flate.
- B kan være den samme, mens Φ endres hvis arealet eller vinkelen endres.
- Φ kan være null selv om B er stor, dersom feltet ligger parallelt med flaten.
Et nyttig bilde er at B sier noe om «tettheten» av magnetfeltet, mens Φ sier hvor mye av dette feltet som passerer gjennom flaten. Bildet med feltlinjer er bare en modell, men det gjør forskjellen intuitiv.
Fluks og magnetfeltlinjer
Magnetfeltlinjer viser retningen til B. Tangenten til en feltlinje peker i feltretningen, og tettere linjer brukes ofte til å illustrere sterkere felt.