Ein stol utan namn

Ei ledig sitjeplass er ikkje alltid det same som ein open plass i eit fellesskap. Her får ei lita handling i ei kantine fleire moglege tydingar.

Ei ledig sitjeplass er ikkje alltid det same som ein open plass i eit fellesskap. Her får ei lita handling i ei kantine fleire moglege tydingar.

Arbeid med skilnaden mellom kva hovudpersonen tenkjer, kva dei andre gjer, og kva lesaren sjølv legg til. Ver særleg merksam på det som ikkje blir sagt.

Oppgåva

Les forteljinga og undersøk korleis fellesskap blir vist gjennom rom, kroppsspråk og ordval.

Dette øver du på

  • Finne undertekst i replikkar og handlingar.
  • Undersøkje korleis eit rom kan spegle ei oppleving.
  • Grunngi to moglege tolkingar av ei open avslutning.

Ein stol utan namn

Original øvingstekst frå Ifingo. Personane og hendingane er oppdikta.

I kantina var det alltid ein stol for mykje. Han stod ved enden av bordet med det skeive beinet vendt mot gangen. Ingen hadde avtalt at stolen skulle vere tom. Likevel la alle frå seg sekkar rundt han som om han alt var oppteken av ein person dei andre ikkje kunne sjå. Daniel gjekk forbi med matboksen og såg etter eit ansikt som såg opp.

Han hadde vore i klassen i tre veker. Dei første dagane hadde han sagt at han likte å ete ute. Det var ikkje heilt usant. Han likte lufta og den låge muren ved sykkelstativet. Men etter at haustregnet kom, blei det vanskelegare å få forklaringa til å vare gjennom heile matpausen. Han kjende dei våte ermane mot handbaken før han hadde opna døra.

Denne dagen stod Nora ved bordet og leita i sekken. Daniel såg at ho mangla gaffel. Han hadde to, fordi han alltid gløymde den eine i matboksen. Han tok fram reservegaffelen og heldt han litt opp. Nora tok imot og sa takk. Så såg ho på stolen. «Du kan sitje her om du vil.» Ho flytta jakka si. Ingen av dei andre slutta å snakke.

Daniel sette seg forsiktig. Det skeive beinet slo mot golvet kvar gong han lente seg fram. Samtalen handla om ein tur han ikkje hadde vore med på. Han lo då dei andre lo, men kom inn eit lite sekund etterpå. Nora skauv ei serviett under stolbeinet utan å avbryte historia. Lyden forsvann. For første gong høyrde han bestikket sitt utan å ønskje at det var heilt stille.

Då det ringde, gjekk dei andre i ein samla straum mot døra. Daniel blei sitjande for å skru lokket på boksen. På bordet låg reservegaffelen, vaska med ei våt serviett. Han tok han opp og såg at Nora venta ved søppelkassene. Ho sa ikkje noko. Han la gaffelen i sekken og gjekk bort. Dagen etter kom han inn utan å sjekke kor mykje det regna.

Finn din eigen veg inn i teksten

Undersøk det usagde

Undertekst er det teksten opnar for utan å formulere det direkte. Finn først ein situasjon der ein person handlar i staden for å forklare seg. Noter handlinga nøyaktig. Spør deretter kva ulike grunnar personen kan ha. Bruk andre detaljar i forteljinga til å vurdere forklaringane. Det er ikkje nok at ei tolking er mogleg; ho bør òg passe med resten av teksten.

Les avslutninga i lys av starten

Ei avslutning kan gi nye tydingar til ein detalj som fanst tidlegare. Les dei siste setningane og gå tilbake til opninga. Undersøk om noko har endra seg i rommet, i handlingane eller i måten hovudpersonen legg merke til verda på. Skriv to setningar om likskapen og to om skilnaden. Bruk så observasjonane til å formulere ei samla tolking som gir rom for noko uvisse.

Ord som opnar teksten

undertekst
Meining som blir antyda utan å bli uttrykt direkte.
utanforskap
Ei oppleving av å stå utanfor eit fellesskap.
miljøskildring
Framstilling av rommet eller omgjevnadene i ein tekst.
kontrast
Ein tydeleg skilnad som framhevar noko.
open avslutning
Ei avslutning som lèt noko vere uavklart for lesaren.

Nokon og noko

Nokon viser her til ein person, medan noko kan vise til ei handling eller ein ting som ikkje er nærare bestemt: Ho sa ikkje noko.

Preteritum

Forteljinga bruker fortid, mellom anna gjekk, såg og tok. Pass på at eit framhald held ein gjennomført tidsbruk.

Stopp opp. Tenk. Skriv sjølv.

  1. Kvifor blir det vanskelegare for Daniel å halde fram med å ete ute?

    Eit lite hint

    Skil mellom ei praktisk forklaring og det teksten antydar om situasjonen hans.

  2. Korleis kan handlinga med servietten under stolbeinet tolkast?

    Eit lite hint

    Undersøk både den praktiske og den sosiale verknaden.

  3. Kva verknad har det at stolen blir skildra som oppteken av ein usynleg person?

    Eit lite hint

    Sjå på forholdet mellom ein fysisk ledig stol og ei sosial forventning.

  4. Skriv to korte framhald til forteljinga: eitt der Daniel finn ein varig plass, og eitt der situasjonen blir meir samansett.

    Eit lite hint

    La konkrete handlingar bere utviklinga i staden for å forklare kjenslene direkte.

Modellsvar, kommentarar og svarforslag krev aktivt Ifingo-abonnement. Prøv sjølv før du samanliknar med ei mogleg løysing.

Modellsvar og fasit

Med aktivt Ifingo-abonnement kan du lese ei mogleg løysing, kommentarar til avsnitta og svarforslag. Prøv sjølv før du samanliknar med eit modellsvar.

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo