Nynorsk blir enklere når du lærer de viktigste mønstrene og øver systematisk.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-11
Denne guiden viser deg hvordan du kan skrive tryggere på nynorsk, hvilke regler du bør kunne først, hvilke feil elever ofte gjør, og hvordan du kan bruke nynorsk bedre på prøver, tentamen og eksamen.
Nynorsk handler ikke om å pugge alle ord i en ordbok. Det handler først om å lære de vanligste mønstrene: verb, substantiv, pronomen, spørjeord, eiendomsord og typiske bokmålsord som må byttes ut.
Slik blir du bedre i nynorsk:
Rask metode
Start med det som gir mest effekt i vanlige skoletekster og eksamenssvar.
| Rekkefølge | Hva du lærer | Hvorfor det er viktig |
|---|---|---|
| Først | eg, ikkje, ho, dei, kva, korleis | Dette er ord du bruker hele tiden |
| Deretter | vere, gjere, seie, kome, skrive, finne | Vanlige verb gir stor effekt i tekst |
| Så | ein, ei, eit og substantivbøying | Kjønn og flertall skaper mange feil |
| Videre | bokmålsord som man, noe, bare, mye | Bytt til ein, noko, berre, mykje |
| Til slutt | fagformuleringer og tekstbinding | Dette løfter svaret fra ordrett oversetting til god nynorsk |
Denne malen passer når du skal skrive et kort faglig svar på nynorsk:
Eksempel:
Teksten viser einsemd gjennom kontrastar mellom lys og mørker. Eit sentralt verkemiddel er miljøskildringa. Dette ser vi i formuleringa «rommet låg mørkt». Verknaden er at hovudpersonen verkar åleine og utanfor fellesskapet. Samla sett viser dette korleis språket skaper ei uroleg stemning.
| Område | Bokmål | Nynorsk | Hva du bør merke deg |
|---|---|---|---|
| Pronomen | jeg, ikke, hun, de | eg, ikkje, ho, dei | Disse ordene må sitte automatisk |
| Spørreord | hva, hvordan, hvorfor | kva, korleis, kvifor | Spørreord er svært vanlige i fagtekster |
| Verb | å være, er, har vært | å vere, er, har vore | Mange sterke verb skiller seg tydelig fra bokmål |
| Substantiv | en tekst, teksten | ein tekst, teksten | Hankjønn ligner ofte, men artikkel endres |
| Hunkjønn | en/ei bok, boka | ei bok, boka | Hunkjønn er vanligere i nynorsk |
| Ordvalg | mulighet, begynne, forskjell | høve, byrje, skilnad | Noen bokmålsord bør byttes ut |
| Tekstbinding | derfor, likevel, dessuten | difor, likevel, dessutan | Gode bindeord gjør teksten mer flytende |
Hvis du prøver å lære alt på én gang, kan nynorsk virke overveldende. Start heller med de reglene som gir størst effekt i tekstene dine.
Pronomen er små ord, men de brukes hele tiden. Derfor gir de stor effekt når du lærer dem riktig.
| Bokmål | Nynorsk | Eksempel |
|---|---|---|
| jeg | eg | Eg meiner at teksten viser utanforskap. |
| ikke | ikkje | Teksten er ikkje berre trist. |
| hun | ho | Ho står utanfor fellesskapet. |
| de | dei | Dei bruker fleire verkemiddel. |
| dem | dei | Dette påverkar dei som les teksten. |
| man | ein | Ein kan tolke dette som kritikk. |
| vi | vi/me | Vi kan sjå dette i starten av teksten. |
| dere | de/dykk | De kan bruke dette som ein regel. |
| Bokmål | Nynorsk | Eksempel |
|---|---|---|
| hva | kva | Kva viser teksten? |
| hvem | kven | Kven er mottakaren? |
| hvor | kvar / kor | Kvar skjer handlinga? Kor sterk er argumentasjonen? |
| hvordan | korleis | Korleis blir stemninga skapt? |
| hvorfor | kvifor | Kvifor verkar teksten overtydande? |
| hvilken | kva for ein / kva | Kva for ein teksttype er dette? |
Verb er ofte det området der elever gjør flest nynorskfeil. Du trenger ikke lære alle verb med én gang, men du bør kunne de vanligste.
| Bokmål | Nynorsk | Eksempel |
|---|---|---|
| å være | å vere | Det kan vere vanskeleg å tolke teksten. |
| er | er | Teksten er skriven i eit formelt språk. |
| har vært | har vore | Dette har vore viktig i norsk språkdebatt. |
| å bli | å bli / verte | Hovudpersonen blir meir usikker. |
| å gjøre | å gjere | Dette gjer teksten meir truverdig. |
| å si | å seie | Avsendaren seier ikkje dette direkte. |
| å komme | å kome | Poenget kjem tydeleg fram i avslutninga. |
| å finne | å finne | Vi finn fleire døme i teksten. |
| å skrive | å skrive | Forfattaren skriv på ein direkte måte. |
Substantiv handler om kjønn, entall og flertall. På nynorsk bør du være særlig oppmerksom på hunkjønn og intetkjønn.
| Kjønn | Ubestemt entall | Bestemt entall | Flertall |
|---|---|---|---|
| Hankjønn | ein tekst | teksten | tekstar / tekstane |
| Hunkjønn | ei bok | boka | bøker / bøkene |
| Intetkjønn | eit dikt | diktet | dikt / dikta |
| Hankjønn | ein elev | eleven | elevar / elevane |
| Hunkjønn | ei oppgåve | oppgåva | oppgåver / oppgåvene |
| Intetkjønn | eit verkemiddel | verkemiddelet | verkemiddel / verkemidla |
Legg merke til at intetkjønn ofte ikke får ending i ubestemt flertall: eitt dikt, fleire dikt.
Adjektiv er ord som beskriver substantiv. På nynorsk må du særlig passe på intetkjønn og noen vanlige former som skiller seg fra bokmål.
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | Merk deg |
|---|---|---|---|
| ein viktig tekst | ei viktig bok | eit viktig dikt | Adjektivet er likt her |
| ein sterk kontrast | ei sterk kjensle | eit sterkt verkemiddel | Intetkjønn får ofte -t |
| ein ny tanke | ei ny tolking | eit nytt poeng | Noen adjektiv endrer form i intetkjønn |
| ein open slutt | ei open dør | eit ope rom | Noen adjektiv får egen intetkjønnsform |
| ein norsk tekst | ei norsk bok | eit norsk dikt | Norsk er likt i alle kjønn |
Gode bindeord gjør nynorskteksten mer sammenhengende. De hjelper deg å vise tillegg, kontrast, årsak, eksempel og oppsummering.
| Funksjon | Nynorske bindeord | Eksempel |
|---|---|---|
| Legge til | dessutan, i tillegg, også | Dessutan bruker teksten kontrastar. |
| Kontrast | likevel, men, derimot, samstundes | Likevel blir stemninga meir uroleg. |
| Årsak | fordi, sidan, difor | Difor verkar avslutninga sterk. |
| Eksempel | til dømes, for eksempel | Dette ser vi til dømes i ordet «mørk». |
| Oppsummering | samla sett, alt i alt | Samla sett viser teksten einsemd. |
| Drøfting | på den eine sida, på den andre sida | På den eine sida verkar argumentet sterkt. |
| Bokmål | Nynorsk | Eksempel |
|---|---|---|
| man | ein | Ein kan sjå dette i starten av teksten. |
| noe | noko | Teksten seier noko om identitet. |
| noen | nokon / nokre | Nokre ord skaper ei mørk stemning. |
| mye | mykje | Mykje av spenninga kjem frå ordvalet. |
| bare | berre | Teksten handlar ikkje berre om sorg. |
| derfor | difor | Difor blir avslutninga viktig. |
| begynne | byrje | Teksten byrjar med ei skildring. |
| mulighet | høve | Eleven får høve til å vise fagkunnskap. |
| forskjell | skilnad | Skilnaden mellom tekstane er tydeleg. |
| følelse | kjensle | Teksten skaper ei kjensle av uro. |
Hvis du vil ha en rask start, bør disse ordene sitte før du skriver lengre tekster. De dukker opp i nesten alle nynorsktekster.
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| jeg | eg |
| ikke | ikkje |
| hun | ho |
| de | dei |
| hva | kva |
| hvordan | korleis |
| hvorfor | kvifor |
| være | vere |
| gjøre | gjere |
| si | seie |
| bare | berre |
| mye | mykje |
| noe | noko |
| man | ein |
| følelse | kjensle |
Her er en eksamensnær oppgave der du får se hvordan et kort faglig svar kan bygges på nynorsk.
Skriv eit kortsvar der du forklarer korleis kontrastar blir brukte for å skape stemning i utdraget. Bruk relevante fagomgrep og vis til teksten.
Rommet var lyst, men ho kjende seg mørk inni. Utanfor høyrde ho røyster og latter, men inne var det stille. Ho såg ut vindauget og tenkte at byen heldt fram utan henne.
Utdraget bruker kontrastar for å få fram ei kjensle av einsemd og avstand. Allereie i første setning blir det sett opp ein motsetnad mellom det lyse rommet og det mørke hovudpersonen kjenner inni seg. Kontrasten viser at det ytre miljøet ikkje stemmer med den indre opplevinga hennar.
Også skilnaden mellom lyden utanfor og stilla inne er viktig. Utanfor høyrer ho «røyster og latter», medan ho sjølv sit i eit stille rom. Dette gjer at lesaren forstår at ho står utanfor eit fellesskap. Verkemiddelet skaper ei sår og roleg stemning, fordi teksten ikkje seier direkte at ho er einsam, men viser det gjennom kontrastane.
Samla sett bruker utdraget kontrastar til å vise avstanden mellom hovudpersonen og verda rundt henne. Slik blir temaet einsemd tydelegare.
| Feil | Hvorfor det svekker teksten | Slik fikser du det |
|---|---|---|
| Du skriver jeg, ikke, hun | Dette er bokmålsformer | Bruk eg, ikkje, ho |
| Du blander bokmål og nynorsk | Teksten virker usikker | Lag egen liste over ord du ofte blander |
| Du bruker man hele tiden | Man er bokmålspreget | Bruk ein |
| Du glemmer hunkjønn | Nynorsk får mindre naturlig preg | Bruk ei bok, boka, ei jente, jenta |
| Du oversetter ord for ord | Setningene blir unaturlige | Skriv enklere og mer direkte |
| Du fokuserer bare på grammatikk | Innholdet kan bli svakt | Svar alltid tydelig på oppgaven |
| Du bruker for avanserte ord | Teksten kan bli kunstig | Velg enkle ord du faktisk forstår |
| Du retter ikke systematisk | Samme feil kommer igjen | Lag en feilbank etter hver tekst |
Samme poeng kan skrives på ulike nivåer. Språk og analyse må jobbe sammen.
| Nivå | Eksempel | Vurdering |
|---|---|---|
| Svak nynorsk | Jeg meiner at teksten handler om ensomhet. Hun er ikke glad. | Blander bokmål og nynorsk, og analysen er for generell |
| Middels nynorsk | Eg meiner at teksten handlar om einsemd. Ho er ikkje glad. | Målformen er bedre, men svaret mangler tekstbelegg og virkning |
| Sterk nynorsk | Teksten skaper ei kjensle av einsemd gjennom kontrastar mellom fellesskapet utanfor og stilla inne. | Kombinerer nynorsk språk, fagbegrep, tekstbelegg og forklaring |
Husk: Sterk nynorsk handler ikke bare om å unngå feil. Du må også svare presist på oppgaven, bruke fagbegreper og forklare hvordan eksemplene virker i teksten.
Hvis du skal skrive sidemål på eksamen, bør du øve på mer enn enkeltord. Du bør trene på hele avsnitt, fordi det er i sammenhengende tekst feilene ofte kommer fram.
Behovet ditt er litt forskjellig etter hvor du er i skoleløpet. Tabellen under viser hva du bør prioritere først.
| Nivå | Mål | Fokus |
|---|---|---|
| Vg1 | Lær grunnformene og skriv korte, trygge setninger | Pronomen, spørreord, vanlige verb og enkle avsnitt |
| Vg2 | Bruk nynorsk i analyse og sakprosa | Fagbegreper, tekstbelegg, retorikk og sammenligning |
| Vg3 | Skriv eksamensrettet med struktur og presisjon | Kortsvar, langsvar, sjanger og språkvask |
| Påbygg | Jobb effektivt med det som gir mest uttelling | Maler, typiske feil, fagformuleringer og tidspress |
| Privatist | Lag en realistisk plan og rett egne tekster | Feilbank, ukeplan, eksamenstrening og egenvurdering |
Før eksamen bør du kunne:
| Fase | Hva du gjør | Hvorfor |
|---|---|---|
| Før skriving | Les oppgaven og marker oppgaveordet | Du må vite hva teksten skal gjøre |
| Plan | Lag disposisjon på enkel nynorsk eller bokmål | Strukturen er viktigere enn perfekte ord i planfasen |
| Førsteutkast | Skriv enkelt og tydelig | Unngå vanskelige setninger hvis du er usikker |
| Faglighet | Bruk fagbegreper du behersker | Forklar begrepet med teksteksempel |
| Språksjekk | Let etter bokmålsformer | Sjekk særlig pronomen, verb og vanlige småord |
| Siste sjekk | Les teksten sakte | Rett setninger som høres ut som direkte oversatt bokmål |
| Situasjon | Formulering |
|---|---|
| Starte analyse | Teksten viser korleis ... |
| Presentere virkemiddel | Eit sentralt verkemiddel er ... |
| Vise til tekst | Dette kjem fram i formuleringa «...». |
| Forklare effekt | Verknaden er at lesaren ... |
| Tolke | Dette kan tolkast som eit uttrykk for ... |
| Knytte til tema | Slik blir temaet ... tydelegare. |
| Drøfte | På den eine sida ..., men på den andre sida ... |
| Sammenligne | I motsetnad til ... legg denne teksten vekt på ... |
| Avslutte | Samla sett viser teksten at ... |
Disse setningsstarterne er nyttige når du skal skrive faglig nynorsk under tidspress. Tilpass dem alltid til oppgaven.
| Bruk | Setningsstarter |
|---|---|
| Innledning | Denne teksten handlar om ... |
| Analyse | Eit sentralt verkemiddel i teksten er ... |
| Tekstbelegg | Dette kjem fram når ... |
| Virkning | Verknaden er at lesaren får inntrykk av ... |
| Tema | Dette kan knytast til temaet ... |
| Retorikk | Avsendaren prøver å påverke mottakaren ved å ... |
| Sammenligning | Begge tekstane handlar om ..., men dei gjer det på ulike måtar. |
| Avslutning | Samla sett viser teksten at ... |
Du blir tryggere når du skriver korte, konkrete øvingstekster ofte. Ikke vent til eksamen med å skrive hele setninger på nynorsk.
| Tid | Øvelse | Mål |
|---|---|---|
| 5 min | Bøy fem verb: vere, gjere, seie, kome, skrive | Du automatiserer vanlige former |
| 10 min | Skriv fem setninger med eg, ikkje, ho, dei, ein | Du trener høyfrekvente ord |
| 15 min | Skriv ett analyseavsnitt på nynorsk | Du trener språk i faglig sammenheng |
| 20 min | Rett en gammel tekst og marker bokmålssmitte | Du finner egne mønstre |
| 30 min | Skriv et kortsvar med tekstbelegg | Du øver på eksamensnær nynorsk |
Hvis du har god tid før prøve, tentamen eller eksamen, bør du spre øvingen utover flere uker. Da får du tid til å automatisere ord og mønstre i stedet for å pugge alt på én gang.
| Uke | Tema | Konkret arbeid |
|---|---|---|
| Uke 1 | Pronomen, spørreord og bokmålssmitte | Skriv ti korte setninger med eg, ikkje, ho, dei, kva og korleis |
| Uke 2 | Verb | Bøy og bruk vere, gjere, seie, kome, skrive og finne i egne setninger |
| Uke 3 | Substantiv | Skriv avsnitt med ein, ei, eit og rett flertall |
| Uke 4 | Fagformuleringer | Skriv et kort analyseavsnitt med verkemiddel, verknad og tema |
| Uke 5 | Kortsvar | Skriv to kortsvar på nynorsk med tekstbelegg |
| Uke 6 | Langsvar | Skriv innledning og to hovedavsnitt på nynorsk |
| Uke 7 | Språkvask | Rett gamle tekster og lag feilbank |
| Uke 8 | Eksamenstrening | Skriv en hel oppgave under tidspress og rett etter sjekklisten |
Har du kort tid, bør du prioritere det som gir størst effekt i tekstene dine. Denne planen passer hvis du må forbedre nynorsken raskt før prøve, tentamen eller eksamen.
| Periode | Prioritet | Arbeid |
|---|---|---|
| Dag 1-3 | Lær høyfrekvente ord | eg, ikkje, ho, dei, ein, noko, berre, mykje |
| Dag 4-6 | Verb | Skriv 20 setninger med vanlige verb |
| Dag 7-9 | Substantiv | Tren på ein/ei/eit og flertall |
| Dag 10-13 | Kortsvar | Skriv tre korte svar med fagbegreper |
| Dag 14-17 | Bokmålssmitte | Rett gamle tekster og marker feil |
| Dag 18-22 | Langsvar | Skriv lengre avsnitt med temasetninger |
| Dag 23-26 | Eksamen | Skriv under tidspress og bruk ordbok aktivt |
| Dag 27-30 | Repetisjon | Gå gjennom feilbank, verb og faste formuleringer |
Noen ord går igjen i analyse, drøfting og eksamenssvar. Lærer du disse, blir det lettere å skrive faglig nynorsk uten å stoppe opp hele tiden.
| Bokmål | Nynorsk | Eksempel |
|---|---|---|
| følelse | kjensle | Teksten skaper ei kjensle av uro. |
| ensomhet | einsemd | Temaet einsemd kjem fram gjennom kontrastane. |
| virkemiddel | verkemiddel | Eit viktig verkemiddel er kontrasten. |
| påvirke | påverke | Dette påverkar lesaren. |
| troverdig | truverdig | Argumentasjonen verkar truverdig. |
| mulighet | høve | Eleven får høve til å vise kunnskap. |
| begynne | byrje | Teksten byrjar med ei miljøskildring. |
| forskjell | skilnad | Skilnaden mellom tekstane er tydeleg. |
| samfunn | samfunn | Teksten kritiserer samfunnet. |
| utvikling | utvikling | Vi ser ei utvikling i hovudpersonen. |
Et kortsvar på nynorsk skal fortsatt være et godt kortsvar. Målformen er viktig, men du må også ha påstand, tekstbelegg og forklaring av virkning.
| Del | Formulering | Funksjon |
|---|---|---|
| Start | Teksten viser ... gjennom ... | Gå rett på oppgaven |
| Fagbegrep | Eit sentralt verkemiddel er ... | Bruk nynorsk fagord |
| Tekstbelegg | Dette kjem fram i formuleringa «...» | Vis til teksten |
| Virkning | Verknaden er at ... | Forklar hva eksemplet gjør |
| Kobling | Slik blir temaet ... tydelegare | Knytt til oppgaven |
| Avslutning | Samla sett viser teksten at ... | Lukk svaret kort |
I langsvar må du tenke på både struktur og språk. Det er bedre å skrive klart og korrekt enn å bruke vanskelige ord du ikke er trygg på.
| Del | Hva du gjør | Tips |
|---|---|---|
| Innledning | Presenter tema, tekst eller problemstilling enkelt | Unngå for lange og usikre setninger |
| Temasetninger | Start hvert avsnitt med et tydelig poeng | Da holder du strukturen |
| Overganger | Bruk difor, likevel, dessutan, samstundes | Teksten flyter bedre |
| Fagbegreper | Bruk verkemiddel, mottakar, bodskap, tema, synsvinkel | Fagspråket må være nynorsk |
| Språkvask | Sjekk bokmålssmitte til slutt | Innhold først, retting etterpå |
AI som retter tekst kan være nyttig når du trener på nynorsk, men du bør be om forklaringer. Hvis du bare får en ferdig rettet versjon, lærer du mindre.
| Behov | Prompt du kan bruke |
|---|---|
| Bokmålssmitte | Finn bokmålsord i teksten min og foreslå nynorske alternativ. |
| Verb | Marker verbfeil og forklar hvilken form som er riktig på nynorsk. |
| Substantiv | Sjekk kjønn og flertall i substantivene mine. |
| Fagtekst | Vurder om teksten min både er god nynorsk og svarer faglig på oppgaven. |
| Egen læring | Lag en liste over de fem feiltypene jeg bør øve mest på neste uke. |
Mange begynner med småfeil før de har sjekket innholdet. Det er bedre å rette i en fast rekkefølge: først oppgaven og innholdet, deretter språk og detaljer.
| Steg | Hva du gjør | Hvorfor |
|---|---|---|
| 1 | Les teksten én gang for innhold | Sjekk om du svarer på oppgaven |
| 2 | Marker bokmålsord | Se etter jeg, ikke, hun, man, noe, bare |
| 3 | Sjekk verb | Vere, gjere, seie, kome, bli/verte |
| 4 | Sjekk substantiv | Ein, ei, eit og flertall |
| 5 | Sjekk fagformuleringer | Verkemiddel, verknad, bodskap, lesaren |
| 6 | Les sakte til slutt | Rett setninger som høres unaturlige ut |
Du lærer nynorsk raskere når du bruker språket i ekte skriveoppgaver. Velg én oppgave om gangen, skriv kort, og rett etterpå med sjekklisten.
| Type | Oppgave |
|---|---|
| Kortsvar | Skriv 150-250 ord om korleis kontrastar skaper stemning i eit utdrag. |
| Analyse | Forklar korleis ordval påverkar lesaren i ein sakprosatekst. |
| Sammenligning | Samanlikn to tekstar som handlar om identitet eller utanforskap. |
| Refleksjon | Skriv eit kort avsnitt om kvifor språk endrar seg over tid. |
| Sidemål | Skriv om eit bokmålsavsnitt til nynorsk og forklar tre endringar du gjorde. |
| Språkvask | Rett ein eigen tekst og lag liste over dei fem vanlegaste feila dine. |
Hvis du synes nynorsk er tungt, kan du begynne svært lite. Denne planen tar kort tid hver dag, men trener de mønstrene som går igjen i nesten alle tekster.
| Dag | Oppgave | Fokus |
|---|---|---|
| Dag 1 | Skriv fem setninger med eg, ikkje, ho og dei | Høyfrekvente pronomen |
| Dag 2 | Bøy fem verb og bruk dem i egne setninger | Verbtrygghet |
| Dag 3 | Skriv et kort avsnitt om en tekst du har lest | Faglig nynorsk |
| Dag 4 | Rett et gammelt avsnitt for bokmålssmitte | Egen feilbank |
| Dag 5 | Skriv et kortsvar med ett sitat | Tekstbelegg |
| Dag 6 | Skriv om et bokmålsavsnitt til nynorsk | Aktiv oversetting |
| Dag 7 | Les gjennom alt og finn tre feil som går igjen | Mål for neste uke |
Disse frasene er nyttige når du skriver analyse, kortsvar og langsvar. Lær dem som små byggeklosser, ikke som en ferdig tekst.
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| jeg mener | eg meiner |
| teksten handler om | teksten handlar om |
| forfatteren bruker | forfattaren bruker |
| det viser at | det viser at |
| på grunn av | på grunn av |
| dette gjør at | dette gjer at |
| leseren forstår | lesaren forstår |
| hovedpersonen føler | hovudpersonen kjenner |
| det blir tydelig | det blir tydeleg |
| til slutt | til slutt |
Når du har skrevet en tekst, bør du ikke bare lese den raskt og håpe at den er riktig. Bruk en fast kontrollrunde der du ser etter én type feil om gangen.
| Sjekk | Se etter | Hva du gjør |
|---|---|---|
| Bokmålssmitte | Jeg, ikke, hun, man, noe, bare | Bytt til eg, ikkje, ho, ein, noko, berre |
| Verb | gjør, sier, kommer, har vært | Sjekk gjere, seier, kjem, har vore |
| Substantiv | en oppgave, et virkemiddel, flere tekster | Sjekk ei oppgåve, eit verkemiddel, fleire tekstar |
| Fagord | virkemiddel, virkning, budskap | Bruk verkemiddel, verknad, bodskap |
| Setningsflyt | Lange bokmålsnære setninger | Del opp og skriv enklere |
| Innhold | Teksten er språklig rett, men svarer svakt | Legg til tekstbelegg og forklaring av virkning |
En feilbank er en liste over feil du gjør ofte. Den gjør øvingen mer konkret, fordi du slipper å rette alt hver gang. Du retter først det som faktisk går igjen i dine egne tekster.
Nynorsk er ett av de to offisielle norske skriftspråkene. I norskfaget møter mange elever nynorsk som sidemål, mens andre har nynorsk som hovedmål. Uansett hvilken målform du bruker mest, er målet det samme: Du skal kunne forstå, skrive og bruke norsk på en presis og gjennomtenkt måte.
Nynorsk er viktig fordi det gir deg bredere språkkompetanse. Du lærer mer om hvordan norsk språk er bygget opp, og du blir mer bevisst på ordvalg, grammatikk og språklige mønstre. Det kan også gjøre deg bedre i bokmål, fordi du blir mer oppmerksom på hvordan setninger fungerer.
En god nynorsktekst handler ikke bare om riktige ord. Den må også ha struktur, sammenheng og faglig innhold. På eksamen får du ikke høy måloppnåelse bare fordi du har få språkfeil. Du må også svare på oppgaven.
Nynorsk er ett av de to offisielle norske skriftspråkene. I skolen møter mange elever nynorsk som sidemål, mens andre har det som hovedmål.