Ein ledig stol: kortsvar om å høyre til

Ein person treng ikkje seie «eg er utanfor» for at lesaren skal forstå kjensla. I denne øvinga undersøker du korleis plassering, små handlingar og ei endring i rommet kan bere eit tema.

Ein person treng ikkje seie «eg er utanfor» for at lesaren skal forstå kjensla. I denne øvinga undersøker du korleis plassering, små handlingar og ei endring i rommet kan bere eit tema.

Utdraget er oppdikta. Oppgåva er å lese det som ein litterær tekst, ikkje å stille ein diagnose eller avgjere kva alle personane meiner. Du øver på å grunngi ei varsam og presis tolking.

Oppgåva

Analyser korleis fellesskap og utanforskap kjem til uttrykk i «Den sjuande stolen». Skriv eit kortsvar på 220–300 ord.

Dette øver du på

  • Undersøkje korleis rom og gjenstandar skaper meining.
  • Forklare verknaden av gjentaking og endring.
  • Formulere ei tolking med konkrete detaljar.

Den sjuande stolen

Original øvingstekst frå Ifingo. Personane og situasjonen er oppdikta.

Det stod sju stolar rundt bordet, men berre seks glas. Eg sette sekken på den siste stolen og vart ståande bak han. Dei andre snakka om ein tur eg ikkje hadde høyrt om. Når nokon lo, såg eg ned på glasa og talde dei ein gong til. Ingen bad meg gå. Ingen bad meg setje meg heller.

Så kom Ada frå kjøkenet med eit glas i kvar hand. Ho sette det eine framfor meg og det andre midt på bordet. «Til den som kjem etterpå», sa ho. Eg flytta sekken ned på golvet. For første gong såg bordet større ut enn rommet.

Finn din eigen veg inn i teksten

Les handlingane i rommet

Teikn gjerne eit lite oversiktskart over bordet, stolane og forteljaren. Ei slik skisse kan hjelpe deg å sjå kva teksten bruker plasseringa til. I sjølve svaret skal du forklare verknaden av plasseringa, ikkje berre gjenfortelje kvar personane står.

Legg merke til skiljet mellom fråvær av avvising og eit tydeleg initiativ til å inkludere nokon. Undersøk kva forteljaren faktisk kan observere, og kva vi som lesarar tolkar ut frå det. Eit fagleg kortsvar bør vise denne skilnaden utan å gjere personane enklare enn teksten gir grunnlag for.

Finn ei endring å forklare

Samanlikn starten med slutten og leit etter ein detalj som får ei ny rolle. Vel så eit omgrep som hjelper deg å forklare endringa. Det kan vere gjentaking, kontrast, symbol eller synsvinkel, men du treng ikkje bruke alle omgrepa på ein gong.

Når du skriv, kan kvart avsnitt ha eitt avgrensa hovudpoeng. Presenter poenget, vis til ein detalj og forklar kva detaljen gjer med lesinga. Avslutt med å knyte observasjonane til fellesskap, slik at svaret ditt held fast ved den konkrete oppgåva gjennom heile teksten.

Ord som opnar teksten

romskildring
Framstilling av ein stad og korleis menneske og ting er plasserte der.
gjentaking
At ord, handlingar eller motiv kjem att og får vekt.
initiativ
Ei handling som set noko i gang.
symbol
Ein konkret ting som kan få ei vidare tyding i teksten.

Utanforskap

Skriv «eit utanforskap» og «fellesskapet». Du kan også variere med «å stå utanfor» og «å høyre til».

Verknad

Bruk formuleringa «Dette får handlinga til å framstå som …» når du vil forklare ein verknad framfor berre å slå fast eit tema.

Stopp opp. Tenk. Skriv sjølv.

  1. Kva skil eit ledig sete frå ei tydeleg innbyding i denne teksten?

    Eit lite hint

    Samanlikn situasjonen før og etter at Ada kjem inn.

  2. Kva detalj kjem att i første avsnitt, og korleis kan gjentakinga verke?

    Eit lite hint

    Sjå etter noko forteljaren gjer fleire gonger.

  3. Kva tolking av den siste setninga kan du grunngi?

    Eit lite hint

    Skil mellom korleis rommet fysisk er, og korleis det blir opplevd.

Modellsvar, kommentarar og svarforslag krev aktivt Ifingo-abonnement. Prøv sjølv før du samanliknar med ei mogleg løysing.

Modellsvar og fasit

Med aktivt Ifingo-abonnement kan du lese ei mogleg løysing, kommentarar til avsnitta og svarforslag. Prøv sjølv før du samanliknar med eit modellsvar.

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo