Å bli sett utan å bli gjort til eit døme

Korleis kan ei undervisningsøkt gi plass til erfaringar utan å gjere éin elev ansvarleg for ei heil gruppe? Her samanliknar du to fiktive tekstar som nærmar seg det same spørsmålet frå ulike ståstader.

Korleis kan ei undervisningsøkt gi plass til erfaringar utan å gjere éin elev ansvarleg for ei heil gruppe? Her samanliknar du to fiktive tekstar som nærmar seg det same spørsmålet frå ulike ståstader.

Tekstane viser to individuelle perspektiv. Dei skal ikkje lesast som ei skildring av alle samiske elevar eller familiar. Samanlikninga øver på presisjon i både analyse og omtale av identitet.

Oppgåva

Samanlikn form og innhald i tekst A og tekst B. Undersøk korleis dei framstiller det å bli sett og det å representere andre. Bruk konkrete tekstbelegg og drøft kva perspektiva tilfører kvarandre.

Dette øver du på

  • Samanlikne perspektiv gjennom felles punkt framfor to åtskilde referat.
  • Skilje ei individuell erfaring frå påstandar om ei heil gruppe.
  • Analysere korleis pronomen og spørsmål fordeler ansvar i tekstane.

To stemmer før ei undervisningsøkt

Original øvingstekst frå Ifingo. Situasjonen og personane er fiktive; teksten er ikkje eit autentisk eksamensvedlegg.

Tekst A – Eitt namn: Læraren spurde om eg ville fortelje klassen om samisk kultur. Eg ville gjerne fortelje om noko eg kjende, men ordet var så stort. Eg visste ikkje kvar familien min slutta og oppgåva byrja. Heime brukte vi somme ord som venene mine ikkje kjende. Andre ord leita eg fram sjølv. Eg spurde om eg kunne fortelje om bestemor si handleliste i staden. Læraren såg fyrst overraska ut. Så bad ho meg forklare kvifor.

Tekst B – Før timen: Vi hadde skrive «samisk kultur» øvst på planen. Under stod det eit tomt felt for gjest. Då ein kollega føreslo ein elev i klassen, skreiv eg namnet inn. Eg stansa før eg sende spørsmålet. Kva ville vi eigentleg at eleven skulle gjere? Dele ei erfaring, forklare ei historie eller svare for det vi ikkje hadde førebudd? Eg lét feltet stå ope litt til og byrja å skrive spørsmål vi lærarar måtte undersøkje sjølve.

Finn din eigen veg inn i teksten

Vel samanlikningspunkt som finst i begge tekstane

Les fyrst kvar tekst for seg og noter kven som ser og snakkar. Finn deretter to eller tre spørsmål som begge tekstane tek opp. Du kan undersøkje kva dei store overskriftene gjer med individet, korleis eit spørsmål endrar ein plan, og kven som får ansvar for kunnskapen. Bygg samanlikninga rundt desse punkta, slik at teksten ikkje blir to lausrivne minianalysar.

Skil mellom ei fiktiv erfaring og ei allmenn utsegn om samisk kultur. Dei to tekstane gir ikkje grunnlag for å beskrive alle språklege eller kulturelle erfaringar. Hald tolkingane knytte til dei konkrete eg- og vi-stemmene, og merk kva dei ikkje veit.

Vis både likskap og viktig skilnad

Bruk korte sitat som du kan setje i direkte samanheng med kvarandre. Forklar kva som liknar i situasjonen, og kva som blir annleis når perspektivet flyttar seg. At begge tekstane inneheld spørsmål, betyr ikkje automatisk at spørsmåla har same funksjon. Undersøk kven dei blir stilte av, og kva slags handling dei kan føre til.

Avslutt med kva lesinga av begge tekstane opnar for som éin tekst åleine ikkje ville vist like tydeleg. Unngå å skrive ei generell oppmoding om respekt som ikkje byggjer på analysen. Ei presis avslutning kan forklare korleis formvala fordeler synlegheit, kunnskapsansvar og rommet for individuelle val i akkurat desse tekstane.

Ord som opnar teksten

representasjon
At nokon eller noko blir framstilt eller får stå som døme for andre.
perspektiv
Ståstaden ei hending eller eit spørsmål blir sett frå.
individuell erfaring
Noko eitt menneske opplever, utan at det dermed gjeld alle i ei gruppe.
samanlikningspunkt
Eit felles spørsmål du undersøker i fleire tekstar.
kunnskapsansvar
Ansvaret for å finne, kontrollere og formidle kunnskap.

Samanlikne

Verbet er «å samanlikne». Du kan skrive «tekstane kan samanliknast» eller «eg samanliknar perspektiva».

Samisk og samiske

Skriv «samisk tilhøyrsle» og «samiske erfaringar». Ikkje bruk ei eintalsform som om ho dekkjer alle individuelle perspektiv.

Stopp opp. Tenk. Skriv sjølv.

  1. Kva felles spørsmål kan samle samanlikninga?

    Eit lite hint

    Leit etter ein situasjon der eit stort tema møter eit konkret menneske.

  2. Kva skil spørsmåla i tekst A og tekst B?

    Eit lite hint

    Spør kven som blir beden om å forklare noko, og kven som stiller spørsmål ved si eiga planlegging.

  3. Kvifor er det viktig å halde person og gruppe frå kvarandre her?

    Eit lite hint

    Vurder kva dei fiktive førstepersonsstemmene faktisk gir grunnlag for å vite.

Modellsvar, kommentarar og svarforslag krev aktivt Ifingo-abonnement. Prøv sjølv før du samanliknar med ei mogleg løysing.

Modellsvar og fasit

Med aktivt Ifingo-abonnement kan du lese ei mogleg løysing, kommentarar til avsnitta og svarforslag. Prøv sjølv før du samanliknar med eit modellsvar.

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo