Ein stol ved bordet: retorikk om å bli høyrd

Å bli invitert til eit møte er ikkje nødvendigvis det same som å få påverke. I denne øvinga analyserer du ein tale som vil gjere denne skilnaden tydeleg.

Å bli invitert til eit møte er ikkje nødvendigvis det same som å få påverke. I denne øvinga analyserer du ein tale som vil gjere denne skilnaden tydeleg.

Du skal knyte verkemidla til ei bestemt gruppe mottakarar og eit konkret framlegg. Det fiktive vedlegget handlar om ei tenkt skuleordning og fastset ingen juridiske rettar.

Oppgåva

Skriv ein retorisk analyse av elevrådstalen «Send stolen vidare». Undersøk korleis talaren byggjer truverd, brukar stolen som bilete og prøver å få støtte til framlegget sitt.

Dette øver du på

  • Analysere eit gjennomgåande bilete i lys av føremålet.
  • Forklare korleis avsendaren møter ei mogleg innvending.
  • Vurdere samsvaret mellom kritikk, forslag og mottakargruppe.

Send stolen vidare

Original øvingstekst frå Ifingo. Situasjonen og personane er fiktive; teksten er ikkje eit autentisk eksamensvedlegg.

Når vi seier at alle har ein plass ved bordet, bør vi også sjå etter kven som sit der. På møta våre er det ofte dei same som snakkar fyrst, forklarer mest og oppsummerer til slutt. Eg veit det, for eg har sjølv vore ein av dei. Det er lett å tru at stilla betyr semje når ein nettopp har fått sagt det ein ville.

Eg føreslår at vi prøver ei enkel ordning i elevrådet den neste månaden: Før vi diskuterer eit framlegg, får alle skrive ein tanke på ein lapp. Møteleiaren les tankane utan namn, og vi set av tid til spørsmål før vi vel ei løysing. Ingen skal tvingast til å halde ein tale.

Dette vil ta nokre minutt. Kanskje kjem vi også til å høyre motførestillingar vi helst ville sleppe. Men eit raskt møte er ikkje alltid eit godt møte. Ein stol er ikkje nok dersom berre andre får bruke bordet. Lat oss flytte litt på måten vi lyttar på.

Finn din eigen veg inn i teksten

Kople forma til den konkrete situasjonen

Finn ut kva talaren ønskjer å endre, og kven som kan støtte eller avvise framlegget. Noter kva teksten seier om møteordninga, og skil det frå reglar du eventuelt kjenner frå andre samanhengar. Analysen gjeld den fiktive talen. Han skal ikkje byggje på antakingar om korleis alle elevråd fungerer.

Marker tre funksjonar i talen: korleis problemet blir presentert, korleis avsendaren plasserer seg sjølv og korleis løysinga blir forklart. Kvar funksjon kan ha fleire verkemiddel. Vel dei som er viktigast for å forstå korleis teksten vender seg til mottakaren. Då blir analysen meir samla enn ei oppramsing av retoriske omgrep.

Test argumenta mot moglege innvendingar

Skriv ned ei innvending ein deltakar på møtet kan ha. Undersøk deretter om talen alt svarar på henne, og om svaret er presist. Ei slik undersøking gjer det lettare å vurdere logos og etos i samanheng. Ver varsam med å slå fast at eit bestemt grep vil overtyde alle som høyrer talen.

Avslutninga bør samle vurderinga av føremål, bilete og praktisk framlegg. Vurder om teksten gjer det lett å forstå kva mottakaren faktisk blir beden om. Du kan peike på spørsmål som framleis står opne, men forklar kvifor desse spørsmåla betyr noko for den handlinga avsendaren ønskjer.

Ord som opnar teksten

metafor
Eit språkleg bilete der noko blir forstått gjennom noko anna.
sjølvkritikk
At ein undersøker eller vedgår ein veikskap i eigne handlingar.
motførestilling
Ei innvending eller eit alternativt syn.
føremål
Det ein tekst prøver å oppnå i situasjonen.
mottakargruppe
Dei ein tekst eller tale vender seg til.

Semje og samd

«Semje» er substantivet; ein person kan vere «samd». Skriv til dømes «vi er samde om framlegget».

Framlegg og føreslå

Eit «framlegg» er eit forslag. Verbet kan vere «å føreslå», som i «eg føreslår ei ordning».

Stopp opp. Tenk. Skriv sjølv.

  1. Kva gjer utsegna om at talaren sjølv har snakka mykje?

    Eit lite hint

    Undersøk både ansvar og forholdet til dei andre på møtet.

  2. Korleis endrar stolbiletet seg frå opning til avslutning?

    Eit lite hint

    Samanlikn det å ha ein plass med det å få bruke bordet.

  3. Kva innvending vedgår talaren, og korleis blir ho møtt?

    Eit lite hint

    Leit etter ein konkret kostnad og ei grunngiving for å godta henne.

Modellsvar, kommentarar og svarforslag krev aktivt Ifingo-abonnement. Prøv sjølv før du samanliknar med ei mogleg løysing.

Modellsvar og fasit

Med aktivt Ifingo-abonnement kan du lese ei mogleg løysing, kommentarar til avsnitta og svarforslag. Prøv sjølv før du samanliknar med eit modellsvar.

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo