Sammenligningen viser at nordiske ordninger er et valg, ikke en naturtilstand. Hvert alternativ løser noe og koster noe.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Den nordiske modellen har universell velferd finansiert over skatteseddelen, koordinerte oppgjør der frontfaget setter rammen, middels sterkt stillingsvern kombinert med gode ytelser ved ledighet og aktiv omskolering, og et høyt skattenivå bredt fordelt. Styrken er små forskjeller, høy sysselsetting og evne til rask omstilling; svakheten er at den krever høy skattevilje og høy organisasjonsgrad.
Et alternativ er behovsprøvd velferd rettet mot dem som faller helt igjennom, hovedsakelig individuelle avtaler med lovbestemt minstelønn, svakt stillingsvern og lavere skatt der mer av velferden dekkes privat. Styrken er et fleksibelt arbeidsmarked og vekstkraft i nye næringer; svakheten er større ulikhet og svakere sikkerhetsnett.
Et tredje alternativ knytter rettighetene til jobben: de opptjenes gjennom yrkesdeltakelse og forsikringsordninger, lønn forhandles bransjevis med lovfestet allmenngjøring, og vernet er sterkt for dem som er innenfor. Styrken er stabile arbeidsforhold og sterk lærlingtradisjon; svakheten er et todelt arbeidsmarked der unge og innvandrere slipper vanskeligere inn. Et land som innfører nordiske ytelser uten nordisk skattevilje og sysselsetting, får utgiftene uten inntektene.
Merkene under står også i bildet.
Sammenlign den nordiske modellen med minst én annen måte å organisere velferd og lønnsdannelse på.
den-nordiske-modellen (temaside), avsnittet «Tre måter å organisere et samfunn på»