Marked, plan – og Norge midt imellom

Hva viser visualet?

I markedsøkonomien bestemmer kjøpere og selgere gjennom prisen. Bedriftene eies privat, og drivkraften er egeninteresse og fortjeneste. Styrken er effektiv ressursbruk, sterke insentiver til nyskaping og stort vareutvalg. Svakheten er ulikhet, markedssvikt og ustabile konjunkturer.

I planøkonomien bestemmer staten gjennom sentrale planer og eier produksjonsmidlene. Drivkraften er politiske mål og fastsatte kvoter. Styrken er at fellesskapets mål kan prioriteres direkte og fordelingen bli jevnere. Svakheten er informasjonsproblemet, svake insentiver, mangel og kø.

Hovedinnvendingen mot planøkonomi er ikke at planleggerne er uærlige, men at ingen sentral instans kan sitte på nok informasjon til å fatte alle beslutningene godt nok. USA ligger nærmest markedssiden, men har også omfattende regulering. Sovjetunionen, og i stor grad Nord-Korea i dag, ligger nærmest plansiden. Norge er en blandingsøkonomi.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Marked. Prisen svarer på hva som skal lages, hvordan og til hvem.
2. 2. Plan. Staten svarer gjennom sentrale planer, og eier produksjonsmidlene.
3. 3. Norge. Blandingsøkonomi: marked på varene, stat på fellesgodene.

Nøkkelbegreper

• markedsøkonomi
• planøkonomi
• blandingsøkonomi
• produksjonsmidler
• insentiver
• informasjonsproblem

På prøve og muntlig

Hva er forskjellen på markedsøkonomi og planøkonomi? Drøft hvorfor nesten alle land ligger et sted imellom.

Kildegrunnlag

markedsokonomi (temaside), begrepsordbok (temaside)