Anvendt etikk – fire fagfelt og to kjerneverdier

Hva viser visualet?

Anvendt etikk er ikke en ny teori, men bruken av de kjente teoriene – plikt-, konsekvens-, dyds- og nærhetsetikk – på spørsmål der teknologien har skapt reelle valgmuligheter. Kapittelet deler feltet i fire: bioetikk og medisinsk etikk, genteknologi, kunstig intelligens og data, og miljøetikk.

Hvert felt har et sentralt dilemma som sammendraget i kapittelet navngir: autonomi mot livets ukrenkelighet i abort- og dødshjelpspørsmål, det å behandle sykdom mot frykten for et sorteringssamfunn i genteknologien, nytte mot personvern, ansvar og menneskeverd i KI-etikken, og antroposentrisme mot naturens egenverdi i miljøetikken.

To verdier binder feltene sammen. Menneskeverdet er hvert menneskes ukrenkelige verdi, og settes på prøve når teknologien gjør det mulig å forbedre eller sortere mennesker. Naturens egenverdi er spørsmålet om naturen har verdi i seg selv, og avgjør hvor langt ansvaret vårt for kloden strekker seg.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. A. To verdier binder alt sammen. Menneskeverd og naturens egenverdi går igjen i alle fire feltene og gir drøftingen en rød tråd på tvers av sakene.
2. B. Hvert felt har sitt dilemma. Finn de to hensynene som kolliderer før du velger teori – det er grepet sensor ser etter i en drøftingsoppgave.
3. C. Teoriene er verktøyene. Plikt-, konsekvens-, dyds- og nærhetsetikk kommer fra forrige kapittel; her er det sakene som er nye.

Nøkkelbegreper

• anvendt etikk
• bioetikk
• menneskeverd
• naturens egenverdi
• sorteringssamfunn
• personvern

På prøve og muntlig

Gjør rede for hva anvendt etikk er, og vis med to eksempler fra ulike fagfelt hvordan menneskeverd og naturens egenverdi kommer i spill. | Svar: Anvendt etikk bruker etiske teorier og prinsipper på konkrete saksfelt. I genteknologien settes menneskeverdet på prøve når fosterdiagnostikk gjør det mulig å velge bort mennesker med bestemte egenskaper – kritikerne kaller det et sorteringssamfunn. I miljøetikken er spørsmålet om naturen bare har verdi for oss (antroposentrisme) eller verdi i seg selv (økosentrisme). I begge tilfeller er det ikke fakta partene er uenige om, men hvilken verdi som skal veie tyngst.

Kildegrunnlag

kilder/bioetikk-teknologi-og-miljoetikk.md — kapittelsiden, innledningen «Anvendt etikk: menneskeverd og naturens egenverdi» og tabellen i «Sammendrag og eksamenstips»