Fri vilje, determinisme og ansvar

Hva viser visualet?

Determinismen hevder at alle hendelser, også menneskelige valg, følger av tidligere årsaker og naturlover. Kilden skiller mellom biologisk determinisme (gener), psykologisk determinisme (psyken) og sosial determinisme (samfunnsforhold). Fra samme premiss trekkes svært ulike konklusjoner: hard determinisme slutter at mennesket ikke er moralsk ansvarlig i tradisjonell forstand, mens libertariansk frihet holder fast ved at mennesket kan velge mellom reelle alternativer og kunne handlet annerledes.

Kompatibilismen forsøker å forene de to: en handling er fri dersom den følger personens egne ønsker og grunner uten tvang, selv om ønskene har årsaker. Eksistensialismen tar friheten lengst – for Sartre går eksistensen forut for essensen, mennesket er «dømt til frihet» og bærer det fulle ansvaret. Konsekvensene er praktiske: avvises fri vilje, kan straff begrunnes med beskyttelse, forebygging og rehabilitering heller enn gjengjeldelse. Samtidig er friheten ikke grenseløs – valg påvirkes av gener, oppvekst, økonomi, traumer og samfunnsstrukturer.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Årsakene kommer først. Gener, psyke og samfunnsforhold er de tre kildene kilden navngir, og alle fire posisjonene må forholde seg til dem.
2. 2. Så hva hver posisjon slutter. Samme utgangspunkt om årsaker gir alt fra avvist ansvar til ansvar som bæres helt og fullt av den enkelte.
3. 3. Til slutt hva det koster. Hvordan du svarer, avgjør om straff begrunnes med gjengjeldelse eller med beskyttelse og rehabilitering.

Nøkkelbegreper

• fri vilje
• determinisme
• hard determinisme
• libertariansk frihet
• kompatibilisme
• moralsk ansvar
• eksistensialisme

På prøve og muntlig

Oppgave: Drøft forholdet mellom fri vilje, determinisme og moralsk ansvar. Svar: Determinismen hevder at alle hendelser, også valg, følger av tidligere årsaker og naturlover, og skilles i biologisk, psykologisk og sosial determinisme. Hard determinisme konkluderer med at mennesker ikke er moralsk ansvarlige i tradisjonell forstand, og straff må da begrunnes med beskyttelse, forebygging og rehabilitering heller enn gjengjeldelse. Libertariansk frihet hevder at vi kan velge mellom reelle alternativer og kunne handlet annerledes. Kompatibilismen forener posisjonene: en handling er fri når den følger personens egne ønsker og grunner uten tvang, selv om ønskene har årsaker. Eksistensialismen hos Sartre går lengst og gjør mennesket «dømt til frihet». Et sterkt svar drøfter hvor mye kontroll som kreves før noen kan holdes ansvarlig, siden valg påvirkes av gener, oppvekst, økonomi, traumer og samfunnsstrukturer.

Kildegrunnlag

kilder/filosofi-og-menneskesyn.md — kapittelsiden, avsnittet «Frihet, determinisme og menneskeverd», cheat sheet-begrep 05, 06, 16 og 18, og modellsvaret «Fri vilje, årsaker og ansvar» og «Frihet er ikke grenseløs»