Det religiøse menneskesynet: felles trekk, indre forskjeller

Hva viser visualet?

Det kristne menneskesynet bygger på at mennesket er skapt i Guds bilde, imago Dei, og derfor har en unik, ukrenkelig verdi. Mennesket er en enhet av kropp og sjel, men har en evig bestemmelse hos Gud. Samtidig er det preget av synd – det gjør det gode det vil unngå og svikter det det burde – og er avhengig av Guds nåde. Idéhistorisk forener synet bibelsk skapertro med gresk filosofi. Islam og jødedommen deler mye av dette: mennesket er Guds skapning med ansvar og verdighet, men ingen av dem lærer arvesynd.

Hinduismen og buddhismen tegner et annet bilde. Mennesket er bundet i en syklus av gjenfødsler, samsara, og målet er frigjøring – moksha i hinduismen, nirvana i buddhismen. Hinduismen regner med en evig sjel, atman, som skifter kropp, mens buddhismen lærer anatta: ingen fast sjel, men bevissthet uten et varig selv. Felles for alle de religiøse menneskesynene er at menneskets verdi og mening kommer utenfra – fra Gud, dharma eller en kosmisk orden – ikke fra mennesket selv alene. Det er nettopp dette punktet de sekulære menneskesynene utfordrer.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Verdien kommer først. Å være skapt i Guds bilde gir mennesket en verdi det ikke har gitt seg selv, og som ikke kan tas fra det.
2. 2. Så hva som skiller. Arvesynden er et kristent trekk; islam og jødedommen lærer ansvar og verdighet uten den.
3. 3. Og hva som er en annen modell. Når livet forstås som en syklus av gjenfødsler, blir målet frigjøring i stedet for frelse hos en Gud.

Nøkkelbegreper

• imago Dei
• arvesynd
• nåde
• khalifa
• pakten
• samsara
• moksha
• nirvana
• atman
• anatta

På prøve og muntlig

Oppgave: Gjør rede for det religiøse menneskesynet, og vis både et felles trekk og en viktig forskjell mellom tradisjonene. Svar: Kristendommen lærer at mennesket er skapt i Guds bilde (imago Dei) med ukrenkelig verdi, som en enhet av kropp og sjel, men preget av synd og avhengig av nåde. Islam og jødedommen deler synet på mennesket som Guds skapning med ansvar og verdighet, men lærer ikke arvesynd; i islam er mennesket Guds forvalter (khalifa), i jødedommen partner i pakten. Hinduismen og buddhismen plasserer mennesket i samsara, med moksha eller nirvana som mål, og skiller seg fra hverandre i synet på sjelen: atman mot anatta. Det felles trekket er at verdi og mening kommer utenfra – fra Gud, dharma eller en kosmisk orden – og det er dette punktet sekulære menneskesyn utfordrer.

Kildegrunnlag

kilder/filosofi-og-menneskesyn.md — kapittelsiden, avsnittet «Det religiøse menneskesynet», roadmap-stasjonen «Oldkirke og middelalder», og støttesiden sammenligning-menneskesyn