Fire teorier side om side
Pliktetikk, konsekvensetikk, dydsetikk og nærhetsetikk stilt opp mot hverandre: hva hver av dem gjør til det moralsk avgjørende, hvilken test den gir, og hvilken innvending kilden gjengir.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Hva viser visualet?
De fire teoriene svarer på det samme spørsmålet – hva gjør en handling riktig? – men peker på fire helt ulike steder. Pliktetikken peker på handlingens egen karakter og motivet bak, konsekvensetikken på følgene for alle berørte, dydsetikken på karakteren som vokser fram over tid, og nærhetsetikken på ansvaret som oppstår i møtet med et sårbart menneske.
Det som skiller et middels svar fra et sterkt, er at teoriene brukes som prosedyrer og ikke som navn. Hver av dem gir deg noe å faktisk gjøre: kjøre maksimen gjennom det kategoriske imperativ, summere nytte mot lidelse for alle berørte, lete etter middelveien med praktisk klokskap, eller spørre hva den andres sårbarhet krever her og nå.
Nederste rad er like viktig som de to over. Hver teori møter en innvending i kilden, og hver innvending har et motsvar. Nærhetsetikken er det eneste unntaket: kilden gjengir ingen innvending mot den, fordi den selv er formulert som kritikk av en etikk som blir for abstrakt. Ingen av teoriene framstilles som riktigere enn de andre.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Ulike steder, ikke ulik fasit. Plikt, følger, karakter og møte er fire steder å lete – ingen er fasit.
- 2. Hver teori gir en prosedyre. Bruk testen, ikke navnet, i møtet med et konkret dilemma.
- 3. Ta med motsvaret. Sensor ser etter at du kjenner diskusjonen, ikke bare kritikken.
Nøkkelbegreper
- Pliktetikk
- Konsekvensetikk
- Dydsetikk
- Nærhetsetikk
- Det kategoriske imperativ
- Nytteprinsippet
- Den gylne middelvei
- Den etiske fordring
På prøve og muntlig
Oppgave: Sammenlign pliktetikk, konsekvensetikk og dydsetikk, og vis at de stiller ulike spørsmål. Svar: Pliktetikken spør «hva er min plikt?» og vurderer handlingens egen karakter og motivet bak den. Konsekvensetikken spør «hva gir best følger?» og vurderer resultatet for alle berørte. Dydsetikken spør «hva ville et godt menneske gjort?» og flytter oppmerksomheten fra handlingen til karakteren. Å påpeke at de tre stiller ulike spørsmål – ikke bare gir ulike svar på det samme spørsmålet – løfter en besvarelse betydelig, fordi det viser at du forstår hva slags uenighet dette er.
Kildegrunnlag
kilder/etiske-teorier.md — hovedsiden avsnitt 1–4, støttesiden om pliktetikk («Pliktetikk mot utilitarisme og dydsetikk») og støttesiden om dydsetikk («Dydsetikk, pliktetikk og konsekvensetikk»)