Fire spørsmål til kilden, og det digitale laget som må vurderes i tillegg: algoritmer, ekkokamre, redigering og usikker statistikk.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Et argument skal ikke bare vurderes ut fra innholdet. Kilden må vurderes med: hvem står bak, hvilken dokumentasjon brukes, har kilden interesser i saken, og kan opplysningene kontrolleres uavhengig. Kravet til belegget er at det er relevant, etterprøvbart og representativt.
I dagens offentlighet kommer et lag til. Argumenter må vurderes sammen med avsender, dokumentasjon, algoritmisk spredning, redigering, manipulerte bilder og usikker statistikk. Etisk argumentasjon krever derfor kildekritikk, kontroll av statistikk, åpenhet om usikkerhet og bevissthet om algoritmer, ekkokamre og følelsesstyrt spredning.
Figuren viser de to lagene sammen fordi de hører sammen: kildekritikk er en del av argumentanalysen, ikke et tillegg til den. Et etisk standpunkt som bygger på feilaktige beskrivelser, blir svakt selv om verdipremissene er gode.
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: Forklar hvorfor kildekritikk hører til etisk argumentasjon, og hvilke spørsmål du skal stille til en kilde. Svar: Etiske vurderinger blir svake dersom de bygger på feilaktige beskrivelser, og derfor må kunnskapsgrunnlaget kontrolleres før verdiene veies. Spørsmålene er hvem som står bak, hvilken dokumentasjon som brukes, om kilden har interesser i saken, og om opplysningene kan kontrolleres uavhengig. I dagens offentlighet kommer i tillegg algoritmisk spredning, redigering, manipulerte bilder og usikker statistikk, som gjør at det som når fram ikke nødvendigvis er det som er best begrunnet.
kilder/etisk-argumentasjon-og-dommekraft.md — modellsvarets «Vurder kildene, ikke bare innholdet», cheat sheet-begrep 12 og roadmap-punktet «I dag»