Kunstig intelligens – fire etiske utfordringer

Hva viser visualet?

KI lever av data. Derfor møter personvernet teknologien først: hvor mye av livet vårt skal kunne registreres, analyseres og forutsies? Helse- og genetiske data er særlig sensitive.

Ansvar er den andre utfordringen. Hvem har skylden når en selvkjørende bil dreper, eller når en algoritme diskriminerer? Maskinen kan ikke stilles til ansvar. Algoritmisk skjevhet kan gi systematisk urettferdige utslag for bestemte grupper uten at noen har hatt det som hensikt.

Manipulasjon gjelder anbefalingsalgoritmer og «deepfakes», som kan styre meninger og undergrave tilliten til hva som er sant. Den fjerde utfordringen gjelder menneskeverd og arbeid: hva skjer med verdigheten når maskiner overtar arbeid og avgjørelser om mennesker?

Teoriene peker på hver sin side av det samme. Nærhetsetikken minner om at mye av det vonde på nett skjer fordi vi ikke ser den andres ansikt. Pliktetikken insisterer på at mennesket aldri må reduseres til et datapunkt. Konsekvensetikken ber oss veie KI-ens enorme nytte mot de samlede skadene.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Data er råstoffet. Uten innsamling, ingen KI – derfor er personvernet det første etiske spørsmålet teknologien møter.
2. 2. Ansvaret kan ikke flyttes. En maskin kan ikke svare for en skade, så mennesker må: de som utvikler, kjøper og bruker systemet.
3. 3. Bruk flere teorier. Ansiktet, verdigheten og den samlede nytten peker hver for seg på en del av problemet.

Nøkkelbegreper

• kunstig intelligens
• personvern
• algoritmisk skjevhet
• ansvar
• manipulasjon
• menneskeverd

På prøve og muntlig

Gjør rede for to etiske utfordringer ved kunstig intelligens, og bruk minst to teorier. | Svar: Personvern og ansvar er to av dem. KI lever av data, og spørsmålet er hvor mye av livet vårt som skal kunne registreres, analyseres og forutsies. Ansvarsspørsmålet oppstår fordi maskinen ikke kan stilles til ansvar når en selvkjørende bil dreper eller en algoritme diskriminerer. Pliktetikken sier at mennesket aldri må reduseres til et datapunkt, og gir dermed en grense som ikke kan handles bort. Konsekvensetikken veier nytten av teknologien mot de samlede skadene, og kan forsvare bruk der gevinsten er stor og skadene små. Nærhetsetikken peker på at fraværet av den andres ansikt gjør det lettere å handle galt.

Kildegrunnlag

kilder/bioetikk-teknologi-og-miljoetikk.md — kapittelsiden, «Kunstig intelligens og digital etikk», og cheat sheetets begreper 13–15