Et symmetrisk kart over hensynene i dødshjelpsspørsmålet: hva som taler for, hva som taler mot, hva teoriene spør om, og hvor norsk rett står.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Aktiv dødshjelp, eutanasi, setter pasientens autonomi og ønsket om en verdig død opp mot prinsippet om ikke å skade og frykten for misbruk. Begge sidene bygger på hensyn som er gyldige i seg selv – det er derfor dette er et dilemma og ikke bare en uenighet.
Teoriene svarer ulikt fordi de bruker ulike målestokker. En utilitarist veier samlet lidelse og velferd. En pliktetiker kan holde fast ved at livet har en ukrenkelig verdi som ikke kan regnes bort. Merk at en teori gir en målestokk, ikke automatisk et svar: to utilitarister kan lande ulikt fordi de vurderer følgene ulikt.
Rettstilstanden er en opplysning i drøftingen, ikke konklusjonen på den: aktiv dødshjelp er forbudt i Norge. Kapittelet oppgir ikke årstall for bestemmelsen, så figuren viser rettstilstanden slik kilden beskriver den.
Merkene under står også i bildet.
Drøft aktiv dødshjelp ved hjelp av minst to etiske teorier. | Svar: Dilemmaet setter pasientens autonomi og ønsket om en verdig død opp mot prinsippet om ikke å skade og frykten for misbruk. En utilitarist veier samlet lidelse og velferd og kan komme til at en ordning med strenge vilkår reduserer lidelse. En pliktetiker kan innvende at livet har en ukrenkelig verdi som ikke lar seg regne bort, uansett hvor gunstig summen ser ut. Aktiv dødshjelp er forbudt i Norge. En selvstendig konklusjon må si hvilket hensyn som veier tyngst og hvorfor, og hvilke forbehold som følger med.
kilder/bioetikk-teknologi-og-miljoetikk.md — kapittelsiden, «Bioetikk og medisinsk etikk»