Sju feilslutninger – med eksempel og feil

Hva viser visualet?

En feilslutning er et argument som virker overbevisende, men er logisk feil. Kapittelet navngir sju: stråmann, glidende skråplan, falskt dilemma, autoritetsappell, ad hominem, naturalistisk feilslutning og sirkelargument. Figuren viser hver av dem med kildens eget eksempel og med det som er galt, ikke bare med navnet.

Stråmannen forvrenger motpartens syn til en svakere versjon. Det glidende skråplanet hevder at ett skritt uunngåelig fører til en katastrofe, uten å vise mekanismen. Det falske dilemmaet later som det bare finnes to muligheter. Autoritetsappellen lar navnet erstatte dokumentasjonen – men relevant ekspertise er ikke feil i seg selv; poenget er å vurdere kompetanse, konsensus og begrunnelse. Ad hominem angriper personen i stedet for saken. Den naturalistiske feilslutningen slutter fra «naturlig» til «riktig», en variant av Humes lov. Sirkelargumentet gjentar konklusjonen som premiss.

Feilslutninger kan være bevisste retoriske grep eller ubevisste tankefeil. Til eksamen er det å navngi en feilslutning hos en motstander – og forklare hvorfor den er feil – et tydelig tegn på høy måloppnåelse i drøfting.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Sjekk gjengivelsen. Er motparten framstilt slik hun faktisk mener, eller er standpunktet svekket før det angripes? Da har du en stråmann.
2. 2. Krev mekanismen. Når noe hevdes å følge «uunngåelig», må trinnene vises. Uten dem er det et glidende skråplan.
3. 3. Tell mulighetene. Finnes det virkelig bare to alternativer i saken? Mellomløsninger er som regel mulige, og da er dilemmaet falskt.

Nøkkelbegreper

• feilslutning
• stråmann
• glidende skråplan
• falskt dilemma
• autoritetsappell
• ad hominem
• naturalistisk feilslutning
• sirkelargument

På prøve og muntlig

Oppgave: Gjør rede for tre vanlige feilslutninger, og forklar hvorfor hver av dem svikter. Svar: En stråmann forvrenger motpartens standpunkt til en svakere versjon og angriper den, slik at man aldri møter det argumentet som faktisk er framsatt. Et glidende skråplan hevder at ett tiltak uunngåelig vil føre til en kjede av ekstreme konsekvenser, uten å vise mekanismen som skulle gjøre kjeden nødvendig. Et falskt dilemma framstiller saken som om bare to alternativer finnes, for eksempel full overvåking eller fullstendig kaos, mens det som regel finnes mellomløsninger. Felles for dem er at de flytter oppmerksomheten bort fra begrunnelsen som skulle vært vurdert.

Kildegrunnlag

kilder/etisk-argumentasjon-og-dommekraft.md — hovedsiden, «Vanlige feilslutninger», cheat sheet-begrepene 08–09, og modellsvarets «Feilslutninger og retoriske snarveier»