Taoismen: Tao, wu wei og to strenger som løper videre

Hva viser visualet?

Tao Te Ching har 81 kapitler og ca. 5000 kinesiske tegn, og er en av verdens mest oversatte tekster. Åpningsverset sier at det Tao som kan navngis, ikke er det evige Tao. Wu wei er ikke passivitet, men å handle uten unødvendig tvang, i samsvar med situasjonens naturlige flyt — som vann, som er mykt og likevel former landskapet ved å følge sin natur. Yin og yang beskriver komplementære og gjensidig avhengige krefter, og er ikke det samme som godt og ondt; qi er livskraften som gjennomstrømmer kropp og kosmos.

Tidslinjen skiller to spor. Den filosofiske taoismen, daojia, går tilbake til Laozi (ca. 600–400 f.Kr.) og Zhuangzi (ca. 369–286 f.Kr.). Fra 100-tallet e.Kr. vokste den religiøse taoismen, daojiao, fram med De himmelske mestere, templer, prester (daoshi), ritualer og en gudeverden med Jade-keiseren. Begge sporene lever videre i dag, og derfor er det for snevert å beskrive taoismen bare som naturfilosofi: meditasjon, tai chi, qigong, feng shui og akupunktur hører også til.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Tao lar seg ikke fange i språk. Teksten sier det selv i første vers: det som kan navngis, er ikke det evige.
2. 2. Wu wei er ikke å la være. Idealet er handling uten tvang — vannets måte å finne veien på, ikke passivitet.
3. 3. Filosofien fikk et tempel. Fra 100-tallet e.Kr. vokste et organisert spor fram ved siden av tekstene, med prester, ritualer og guder.

Nøkkelbegreper

• Tao
• wu wei
• ziran
• de
• qi
• yin og yang
• daojia
• daojiao

På prøve og muntlig

Oppgave: Hva er den viktigste forskjellen mellom filosofisk og religiøs taoisme? Svar: Filosofisk taoisme (daojia) er knyttet til tekster som Tao Te Ching og Zhuangzi og handler om Tao, wu wei og en naturlig levemåte. Religiøs taoisme (daojiao) utviklet seg fra 100-tallet e.Kr. med organiserte fellesskap som De himmelske mestere, templer, prester (daoshi), ritualer og et rikt panteon der Jade-keiseren er den øverste himmelguden. Begge strømningene lever side om side i Kina og resten av Øst-Asia, og det er derfor for snevert å framstille taoismen bare som naturfilosofi.

Kildegrunnlag

kilder-ekstra/religionOgEtikkKap8.md — «Taoisme», inkl. «Religiøs taoisme»; kilder/andre-religioner-og-nrb.md — kjernebegreper 01–04