Taushetsplikt: regelen og tre unntak
Taushetsplikten er ikke absolutt: fare for liv og mistanke om overgrep mot barn gir plikt til å si fra, og klienten kan selv frita psykologen.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
Hva viser visualet?
Taushetsplikten beskytter klientens privatliv og bygger opp under tillit til behandlingsrelasjonen. Den er en hjørnestein i psykologisk praksis, men ikke absolutt.
Alvorlig og konkret trussel mot klientens eller andres liv utløser opplysningsplikt. Mistanke om omsorgssvikt eller overgrep mot barn medfører meldeplikt til barnevernet, og den plikten går foran taushetsplikten. Klienten kan også frita psykologen gjennom informert samtykke. Unntakene krever nøye skjønn og brukes restriktivt, fordi taushetsplikten er grunnlaget for tillit.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Regelen. Beskytter privatliv og bygger tillit til behandlingsrelasjonen.
- 2. To plikter til å si fra. Fare for liv gir opplysningsplikt; barn i fare gir meldeplikt.
- 3. Klienten kan frita. Informert samtykke; unntakene brukes ellers restriktivt.
Nøkkelbegreper
- taushetsplikt
- opplysningsplikt
- meldeplikt til barnevernet
- informert samtykke
- restriktiv bruk av unntak
På prøve og muntlig
Sensor ser etter at du kan nevne unntakene, skille mellom plikt til å si fra og klientens eget fritak, og begrunne hvorfor unntakene brukes restriktivt.
Kildegrunnlag
Kap 8, «Taushetsplikten» (linje 464–474) og oppgaver (linje 837–839, 883–885 og 989–991). Figuren viser ikke råd, bare regelen og unntakene.