Freuds strukturmodell – en historisk teori

Hva viser visualet?

Isfjellmetaforen deler sinnet i tre lag. Det bevisste er det vi er oppmerksomme på akkurat nå – bare toppen. Det forbevisste er det vi ikke tenker på nå, men lett kan hente fram. Det ubevisste er den klart største delen: fortrengte ønsker, vonde minner og primitive impulser som påvirker atferden uten at vi vet om det.

Strukturmodellen har tre instanser. Detet styres av lystprinsippet og vil ha umiddelbar tilfredsstillelse av drifter; det er til stede fra fødselen. Overjeget er samvittigheten og idealene, normer fra foreldre og samfunn tatt inn i personen. Jeget styres av realitetsprinsippet og megler mellom drifter, moral og virkelighetens krav. Konflikten mellom instansene skaper angst, som dempes med forsvarsmekanismer.

Kilden tar tydelige forbehold: teorien er vanskelig å falsifisere, noe Karl Popper påpekte; mange påstander har begrenset empirisk støtte; de psykoseksuelle stadiene står svakt; teorien bygger på et lite og lite representativt utvalg fra Wien, og den er kritisert for kjønnsbias. Kjerneideen om at ubevisste prosesser påvirker oss, har derimot fått delvis støtte i moderne forskning.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Bare toppen er bevisst. Isfjellmetaforen: det meste av det som driver oss, ligger under overflaten.
2. 2. Jeget megler. Drifter presser én vei og moralen den andre; konflikten gir angst.
3. 3. Teorien er omstridt. Kilden oppgir selv at den er lite testbar og svakt empirisk støttet.

Nøkkelbegreper

• detet
• jeget
• overjeget
• lystprinsippet
• realitetsprinsippet
• det ubevisste
• isfjellmetaforen
• falsifiserbarhet

På prøve og muntlig

Oppgave: Forklar Freuds personlighetsmodell og vurder hvor vitenskapelig holdbar den er. Svar: Freud delte personligheten i tre instanser: detet, som styres av lystprinsippet og krever umiddelbar tilfredsstillelse av drifter; overjeget, som rommer internaliserte normer og idealer; og jeget, som styres av realitetsprinsippet og megler mellom dem og virkeligheten. Sinnet beskrev han med isfjellmetaforen: det bevisste er toppen, det forbevisste ligger like under, og det ubevisste er den store massen under vann. Vitenskapelig er teorien problematisk: Popper kritiserte den for ikke å være falsifiserbar, utvalget var lite og ikke representativt, og sentrale deler som de psykoseksuelle stadiene har liten empirisk støtte. Samtidig har kjerneideen om ubevisste prosesser fått delvis støtte i moderne forskning, og teorien har hatt stor betydning for klinisk praksis.

Kildegrunnlag

kilder/personlighet.md — «Det psykodynamiske perspektivet» og cheat sheet «Freuds psykodynamiske modell»; kilder-ekstra/psykologi2Kap2.md — punkt 4, psykoanalytisk teori, inkludert «Kritikk av psykoanalysen»