Forsvarsmekanismer – jegets måte å dempe angst på
Åtte forsvarsmekanismer med definisjon og eksempel, og kjeden som utløser dem: en impuls truer, angsten melder seg, og jeget setter inn et forsvar.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Hva viser visualet?
I Freuds modell bruker jeget forsvarsmekanismer for å beskytte personen mot angsten som oppstår når impulser truer med å bryte gjennom. Mekanismene er automatiske og ubevisste – personen velger dem ikke.
Figuren viser åtte av dem. Fortrengning holder ubehagelige tanker utenfor bevisstheten og retter seg mot indre innhold, mens benekting avviser en ubehagelig ytre virkelighet. Projeksjon tillegger andre egne uakseptable følelser, rasjonalisering lager en tilsynelatende fornuftig forklaring, og reaksjonsdannelse gjør at man handler stikk motsatt av det man føler. Sublimering kanaliserer impulser til sosialt aksepterte aktiviteter og regnes som den mest modne, regresjon er en retur til umodne mønstre, og forskyvning retter følelsen mot et tryggere mål.
Hovedkilden er tydelig på statusen: på eksamen skal forsvarsmekanismer forklares som psykodynamiske begreper, ikke som dokumenterte mekanismer på samme nivå som Big Five.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Angst utløser forsvaret. Jeget griper inn når en impuls truer med å bryte gjennom.
- 2. Åtte navngitte mekanismer. Hver av dem vrir på virkeligheten på sin egen måte.
- 3. Status er omdiskutert. Begrepene hører til psykodynamisk teori, ikke til målt trekkforskning.
Nøkkelbegreper
- forsvarsmekanismer
- fortrengning
- benekting
- projeksjon
- rasjonalisering
- reaksjonsdannelse
- sublimering
- regresjon
- forskyvning
På prøve og muntlig
Oppgave: Forklar forskjellen mellom fortrengning og benekting, og gi eksempel på rasjonalisering og forskyvning. Svar: Fortrengning innebærer at en plagsom tanke, følelse eller et minne skyves ut av bevisstheten, slik at personen ikke lenger har bevisst tilgang til det; den retter seg mot indre innhold. Benekting innebærer at personen nekter å ta inn over seg en ubehagelig ytre virkelighet, selv når den er åpenbar. Rasjonalisering er å lage en tilsynelatende fornuftig begrunnelse for noe som egentlig handler om ubehag eller nederlag, for eksempel å forklare stryk på en eksamen med at læreren forklarte dårlig. Forskyvning er å rette følelser mot et tryggere mål enn den egentlige kilden, for eksempel å være sur på sjefen og ta det ut hjemme. Alle er psykodynamiske begreper og skal presenteres som det.
Kildegrunnlag
kilder/personlighet.md — cheat sheet «🛡️ Forsvarsmekanismer» med eksamensmerknaden; kilder-ekstra/psykologi2Kap2.md — punkt 4, tabellen over forsvarmekanismer