Oppmerksomhet er et filter — men filteret lekker

Hva viser visualet?

Oppmerksomhet er den kognitive prosessen som filtrerer og prioriterer sanseinntrykk. Vi kan ikke behandle all informasjon samtidig, så hjernen velger ut noe og ignorerer annet. Selektiv oppmerksomhet er evnen til å fokusere på én kilde mens andre ignoreres — som når du følger med på læreren i et bråkete rom.

Broadbents filtermodell (1958) foreslo at hjernen filtrerer stimuli på fysiske egenskaper som retning og tonehøyde, tidlig i prosesseringen og før meningen behandles. Cherry (1953) hadde imidlertid vist cocktailparty-fenomenet: vi filtrerer ut irrelevant lyd, men reagerer likevel på eget navn i bakgrunnsstøyen. Treisman (1964) løste dette med en attenuasjonsmodell der irrelevante kanaler dempes i stedet for å blokkeres helt. Derfor kan semantisk viktig informasjon slippe gjennom fra kanaler vi «ikke lytter til».

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Filteret. Bare én kanal går videre til bevisst bearbeiding.
2. 2. Lekkasjen. Eget navn kommer gjennom fra en kanal du ikke følger.
3. 3. Dempet, ikke stengt. Treisman forklarte lekkasjen med demping av kanalen.

Nøkkelbegreper

• selektiv oppmerksomhet
• filtermodell
• attenuasjon
• cocktailparty-effekten

På prøve og muntlig

Forklar cocktailparty-effekten og hva den betyr for modellene av oppmerksomhet. Svar: Cocktailparty-effekten, demonstrert av Cherry (1953), er at vi kan fokusere på én samtale i et rom med mange stemmer, men likevel fanger opp viktig informasjon som vårt eget navn fra en samtale vi ikke følger. Broadbents filtermodell (1958) antok at irrelevante kanaler blokkeres tidlig, på fysiske egenskaper. Effekten passer ikke med full blokkering, og Treisman (1964) foreslo derfor at kanalene dempes i stedet for å stenges — oppmerksomheten er selektiv, men filteret er ikke tett.

Kildegrunnlag

kilder/persepsjon-og-kognisjon.md — cheat sheet punkt 6; kilder-ekstra/psykologi2Kap6.md punkt 3.1